Høyre vil satse på ungdomsskolen og ha en mer praktisk og variert ungdomsskole hvor elevene blir like godt forberedt for yrkesfag som til studieforberedende.

Mye går bra i Tromsøskolen. Karakterer og eksamensresultater for 2022 viser at Tromsøelever har et snitt som er høyere eller lik elever i resten av landet. Dette er stabile resultater for den jevne elev, og et godt utgangspunkt for videre utvikling.

Samtidig er det for mange elever som begynner på ungdomsskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Flere elever går ut av ungdomsskolen med et så svakt grunnlag at de har liten sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Vi vet at elever som strever med fag på ungdomsskolen sannsynligvis vil streve med å fullføre videregående.

I Tromsø bruker man en stor andel lærertimer til spesialundervisning i ungdomsskolen. Vi er ikke gode nok på tidlig innsats, og kvalitets- og utviklingsmeldingen for skole viser at barn og unge med ulike behov fanges opp altfor sent i skoleløpet.

Høyre vil intensivere tidlig innsats, slik at elever som trenger hjelp fanges opp tidlig på barneskolen. Det betyr blant annet å styrke arbeidet med kartleggingsprøver for 1.–3. trinn og sikre at elever som skårer under bekymringsgrensen skal motta hjelp og støtte tidlig.

Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging i å utvikle grunnleggende ferdigheter. Det må settes inn tiltak før problemene får vokse seg store. Med tidlig innsats sikrer vi at flere elever kommer seg gjennom hele skoleløpet.

Ungdomstiden er viktig for elevenes faglige og sosiale utvikling. Dessverre klarer ikke ungdomsskolen å tilpasse undervisningen godt nok til den enkelte elev. Noen elever strever, andre kjeder seg.

Det er et høyt fravær hos en stor gruppe elever, og elevenes motivasjon og følelse av mestring synker. Dagens ungdomsskole fremstår i for stor grad som en forberedelse til en akademisk utdannelse, og i mindre grad som en god forberedelse til de yrkesfaglige utdanningene.

En god skole er det viktigste bidraget vi kan gi alle barn og unge for at de skal kunne leve gode og selvstendige liv. Derfor vil Høyre satse på ungdomsskolen, og innføre alternativer for elever som står i fare for å droppe ut av skolen. Dette gjør vi gjennom syv sentrale grep:

1. Høyre vil satse på rådgivningstjenesten i skolen. Altfor mange elever opplever at de ikke får gode nok råd og veiledning til å ta et klokt utdanningsvalg. For å hindre at elever velger feil, og ikke trives med valget som de tar, må vi styrke karriereveiledningen på skolen. I tillegg må vi koble de videregående skolene og næringslivet tettere på karriereveiledningen.

2. Høyre vil at ungdomsskolene skal bruke handlingsrommet for tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene, slik at elevene får faglige utfordringer på sitt eget nivå. Enkelte ungdomsskoler i Tromsø har gjort dette, med stor suksess. Vi vil at flere skoler skal teste det ut.

3. Høyre vil å gjøre ungdomsskolen mer praktisk rettet, og bidra til økt rekruttering til yrkesfag, blant annet gjennom å gi flere elever muligheten til å velge praktiske arbeidsrelaterte valgfag.

4. Høyre vil innføre et frivillig år med opplæring og aktivitet mellom ungdomsskolen og videregående skole for elever som står i fare for å droppe ut av skolen.

5. Høyre vil utvikle talentprogram for elever innen matematikk, norsk og digital kompetanse, etter modell fra Vitensenteret.

6. Mange elever er kjeder seg og får ikke nok utfordringer. Høyre vil utvide mulighetene for ungdomsskolene å kunne tilby elever å ta enkelte fag på videregående nivå.

7. Høyre vil oppfordre ungdomsskolene til å inngå avtaler med private og offentlige virksomheter som kan tilby arbeidspraksis.

For Høyre er det et mål at alle elever skal oppleve trivsel, læringsglede og mestring i ungdomsskolen. Mye går bedre i skolen etter åtte år med Høyre i regjering. Norske klasserom har flere faglig oppdaterte lærere.

Vi er heldige som har dyktige og engasjerte lærere og skoleledere i Tromsøskolen. Samtidig har vi problemer med å rekruttere til læreryrket, men også å beholde dyktige pedagoger i skolen.

Det hjelper nok ikke på motivasjonen for læreryrket at flere lærere rapporterer om utfordringer i klasserommet og at de bruker stadig mer tid på andre ting enn fag. Lærerne møter elever som sliter med mental helse, det brukes mye tid på å rydde opp i konflikter og hendelser utenfor elevenes skolehverdag.

Høyre vil prioritere god tilgang på miljøarbeidere og helsesykepleiere i skolen, og ha et større og mer velfungerende lag rundt eleven som sikrer effektiv påkobling av andre tjenester ved behov.

Høyre vil gjøre ungdomsskolen i Tromsø bedre, og få enda flere elever gjennom skoleløpet.