For ikke å motta protester eller konspirative mistanker er partiene satt opp i alfabetisk rekkefølge, med etternavnet på toppkandidaten i Tromsø som utgangspunkt. Kun sittende partier og representerte lister i det nåværende kommunestyret er tatt med.

Nei Til Bompenger (Jan Blomseth)

Blomseths énsaksparti stiller liste for andre gang, men Blomseth er en av de mest furet, værbitte og garvede lokalpolitikerne vi har i kommunen, med sin lange fartstid som representant for Frp.

NTB er et av de letteste partiene å vite hvor man har i politikken, i hvert fall når det kommer til bompenger. Det er de tindrende klare på. Det er de imot. Skikkelig, skikkelig imot.

Bomringer er djevelens skaperverk, utelukkende ment for å plage vettet av folk. Derfor er de mot det, og spytter alltid foraktfullt ned i gulvet når de sier ordet. Men Blomseth er en durkdreven politiker og er ikke bare mot bompenger. Han er i det hele tatt mot det aller meste.

Så lurer du på hva NTB mener om idrettsanlegg, bygging av kommunale boliger, ballbinger, ungdomsklubber, sykkel- og turstier, gangfelt, kultur og alt som er moro, og ikke går på bensin eller diesel, er svaret enkelt. Da drar han opp kuleramma si og utbryter alvorstynget at dette, dette er vi imot og det har vi slettes ikke råd til.

Låt på valgvake: Ingen låt. NTB sløser ikke bort penger på Spotify-abonnement, CD-er eller vinyl. Allsang er dessuten sånt som kommunister holder på med, i tillegg til at all kultur er teit og noe folk uansett får kjøpe seg selv, hvis de på død og liv må ha det.

Venstre (Irene Dahl)

Irene er debutant som partileder i kommunevalget, men universitetsprofessoren har vært fylkesvaraordfører i Troms og er gruppeleder for Venstre i Tromsø kommunestyre, så hun er heller ingen novise.

Venstre er partiet for dem som ikke helt vet hva de skal mene – om noe, og dermed er det mange som burde stemt på dem, for da får man liksom litt av alt. For og mot staten. For og mot det private. For og mot å samarbeide både med de blåblå og de rødgrønne. For og mot å sitte i opposisjon og/eller posisjon. For og mot miljøtiltak.

Venstre er han lille og slu kødden som i skolegården pleide å flørte og gjemme seg bak den største og sterkeste, bare for å unngå juling. Den eneste saken de kan enes ordentlig om er fri narkotika til alle, gratis fleinsopp på Yonas-pizzaen, fri hasj på TIL-kampene og gratis amfetamin til alle i de til tider plagsomt lange kommunestyremøtene.

Låt på valgvake: Mike and the Moonpies med «Smoke’em if You Got’em».

By- og Landlista (Ann-Sissel Enoksen)

Enoksen og partiet hennes er utbrytere fra Senterpartiet, fordi de ikke syntes Senterpartiet var nok Senterpartiet, at de blærete og urbaniserte senterpartistene i Tromsø sentrum var blitt en gjeng kaffe latte-drikkende knalliser som hadde glemt hvor de kom fra, at ordet «senter» i partiet hadde gått til hodene på dem og at distriktene i kommunen ikke lenger ble sett.

De vurderte å kalle seg både Desentralisenterpartiet og Ikkesenteridetheletattpartiet, men landet til slutt på det litt mer catchy By- og Landlista, et parti som jobber beinhardt for å legge ned sentrum og å gjøre Ringvassøy til Norges mest folkerike øy. Slagordene «By er fy!» og «Land er forstand» pryder ofte deres T-skjorter.

Låt på valgvake: De er utbrytere av natur. Da elsker de selvsagt å spille «I Want to Break Free» av Queen, som listefyllemann Nils Arsæther har oversatt til nynorsk, med tittelen «Me skal slakta bypakket med Spjot».

Høyre (Anne Berit Figenschau)

Hun har vært med i gamet en god stund, men dette er hennes første valgkamp som ordførerkandidat på borgerlig side. Hun lytter mye til folket, som da hun fortalte at en trettenårig gutt hadde kommet bort til henne på stand og spurt om ikke Høyre bare var et parti for de rike.

Så forklarte hun at dette stemte ikke overhodet, og at gutten hadde fått vite at også Høyre er et parti for folk flest. At noen andre hadde opplevd nøyaktig det samme noen dager før var nå en annen sak. Begge guttungene fikk iallfall vite at Høyre er et parti også for fattigfolk – og for dem med et sånn passe forhold til etterrettelighet.

Anne Berit er det eneste reelle alternativet til Gunnar Wilhelmsen, som ordfører i Tromsø. De er til og med gode venner, men later av og til som de er bitre rivaler når det er debatt. Høyre vil samarbeide med Frp etter valget, men Frp vil ikke samarbeide med Høyre, fordi Høyre er litt for bompenger. Derfor er Høyre mot byvekstavtalen, og litt mot bompenger, som de altså også er litt for.

Låt på valgvake: Her jobbes det fortsatt hardt med å få den tidligere ordføreren Jens Johan Hjort til å synge Dead Kennedys, med låten «Kill the Poor», i bar overkropp. Dernest skal han og Anne Berit kuppe hele valgvaken.

KrF (Nikolai Skogan)

Skogan meldte seg ut av partiet i 2019, i protest mot at sentralledelsen valgte å støtte en regjering med Frp. Protesten var likevel ikke sterkere enn at lukten av valg-sagmugg fikk ham fort tilbake i manesjen.

KrF er motstander av alt som er gøy og dunster av synd; herunder alkohol, dans, kortspill, banning, være oppe sent om kvelden og sex (bortsett fra den som skjer etter man har inngått giftermål, og den skal være ekstremt kort og iskald, helt uten noen innrømmet nytelse, og utelukkende for å lage barn).

Øverst på det lokale programmet de har dyttet ned i postkassene i Tromsø, det som er deres punkt 1, det de først og fremst vil fortelle velgerne, er slagordet «Grunnskolen i Tromsø skal være mobilfri». Mye synd som kan gjemme seg inni en mobiltelefon også. Teknologiens veier er uransakelige.

KrF tror på, foruten den hellige treenighet og jomfrufødsel, «et godt samspill mellom enkeltmennesket, familien, frivilligheten, trossamfunnene, næringsliv og det offentlige», som det står i valgbrosjyren deres. Da er nok det meste tatt med.

Låt på valgvake: The New Christs med «I Saw God», som må spilles skikkelig lavt, med foldede hender.

Rødt (Peder Gunnar Moe Joakimsen)

Rødt er selverklærte kommunister, og skal av den grunn virkelig ha tommelen opp for sin egen standhaftighet i å ha troen på det beste i både folk og ideologier. For kommunismen synes de fortsatt er en så vilt god idé at vi må kunne være litt overbærende overfor de små feilskjærene som har funnet sted verden over i forsøkene på å skjenke praktiseringen av tankegodset til sine kamerater og kameratinner.

Etter noen år ved maktens bord, valgte Rødt for fire år siden å stille seg på utsiden av glass- og rådhuset og kaste stein, men nå savner de tilgangen til makt, slik en gammel diktator med manglende støtte fra 95 prosent av befolkningen alltid ender opp med å gjøre.

Derfor vil kamerat Peder og hans Rødt inn i gutteklubben Kuken sammen med Gunnar Wilhelmsen, selvsagt med noen knallharde ultimatum som forutsetninger. De har dog åpnet for at de kan gi noen andre, og ikke fullt så vriene, ultimatum, om de første skulle vise seg å være vanskelige å få gjennomslag for.

Låt på valgvake: Vømmøl Spellmannslag med «Det er itjnå som kjem tå seg sjøl», med de berømte linjene «Da e d opp te mæ å dæ ka lei allting ska ta/ å huss på det som Lenin og Marx og Mao sa».

Frp (Bjørn-Gunnar Jørgensen)

Frp hater staten og elsker frihet. Staten (internt kalt Satan) krever inn skatter og avgifter, og skatter og avgifter er noe forbanna politisk korrekt sosialistkommunistisk woke-drit, innført av onde, politiske krefter (som i praksis er alt til venstre for dem selv) for å ødelegge livene og friheten til folk flest.

Det eneste som er verre enn Staten, fylkeskommunen og kommunale myndigheter er bompenger, som Bjørn-Gunnar Jørgensen er mer imot enn partiet NTB, partiet som bare er mot bompenger, og ikke for noen ting.

Bil, bensin, diesel, parkeringsplasser, veier og bruer og forurensing skal folk slippe å betale for, det skal være peise gratis å ha det gøy på vei, der man skal få kjøre så fort man vil, og noe av dette kan finansieres ved hjelp av å innføre sykt høy covercharge på biblioteker og ved å selge all statlig eiendom og bygningsmasse til høystbydende. Resten skal staten betale for. Den hersens satanstaten.

Låt på valgvake: The Louvin Brothers med «Satan Is real», som skal avspilles på et dieselaggregatdrevet stereoanlegg, og der man roper «STATEN» hver gang de synger «satan» på plata.

SV (Pål Julius Skogholt)

Ved forrige korsvei hadde Skogholt så mye vind i seilene tidlig på høsten at det blant ham selv begynte å bli seriøs snakk om ham som ordfører for Tromsø, akkurat som da Trygve Slagsvold Vedum i sist stortingsvalg fikk feberfantasier om at han skulle bli statsminister. Men nå har PJ lært. Det er bedre å være hunden til Gunnar Wilhelmsen enn å stå utenfor gjerdet og bjeffe, later til å være det fornyede mantraet.

SV er partiet for småfolket – i hvert fall de som tilhører det offentlige, statlige og fylkeskommunale – som de ønsker å beskytte mot slemmingene i det private næringsliv, ved hjelp av masse regler og forbud småfolket selv ikke vet at de trenger for å leve verdige liv.

Også er de innerst inne veldig sure på MDG som plutselig også er så opptatt av det derre miljøet, en sak de trodde de skulle få ha for seg selv. De vil rive begge bruene på Tromsøya og heller tvinge folk til å svømme eller bruke padlebåt. Privatbilisme er for SV hva Satan er for KrF.

De er dessuten opptatt av å bevare Finnheia urørt av mennesker, et område man kun skal få lov å bevege seg i på brukte treski, med resirkulert og romtemperert myrvann i termosen, og aller helst mens man hytter med neven og roper slagord mot hytteeiere – på nynorsk.

Låt på valgvake: Eli Storbekkens tonesatte versjon av «Du ska itte trø i graset».

Senterpartiet (Kathrine Strandli)

Etter at Marlene Bråthen gikk til fylkeskommunen, og erstatteren Unni Haug valgte å dra til Alta, akslet den forholdsvis uerfarne Strandli ledertrøya i partiets tromsøavdeling. Å representere Sp i den største byen i hele Nord-Norge er ingen lett oppgave, siden byer er det verste Senterpartiet vet om, nest etter kaffe latte – med ulvemelk – laget i Brussel, av en barista fra Oslo.

For det første er det helt umulig å kjøre fôrhøster i byen. Det er ikke engang en skarve ulv, ei lusen gaupe eller en liten jerv å skyte, om man kjeder seg og trenger å få utløp for litt hat mot det urbane. «Nær folk» er mottoet deres, men det gjelder jo ikke byer, så i Tromsø vil de legge ned både UNN, Brannstasjonen, Politistasjonen, Universitetet, Hålogaland Teater, Rådhuset og Buktafestivalen.

Alle enhetene skal således deles opp i bitte små fraksjoner og spres ut på landsbygda, så alle blir mye nærmere folk. Ingen arbeidsplasser får ha mer enn fem ansatte og det blir ikke tillat å spise noe annet enn norsk kjøtt fra etnisk norske dyr.

Når valget er over, kommer de til å bestemme seg for hvilken side de skal stå på, og det er alltid den siden som er sterkest.

Låt på valgvake: Iggy Pop med «Kill City» på elleve, mens man rasler taktfast med høygafler.

MDG (Barbara Vögele)

I likhet med de andre partiene drømmer Barbara om at hennes parti skal få rent flertall i kommunestyret. Da skal det jaggu bli endringer i kommunen. Alle privatbilene skal tas fra folk og smeltes om til autovern og gelendre for sykkelstier. Veiene på fastlandet, på Kvaløya og Ringvassøy beholdes, utelukkende for busser som går på strekkmotor, av strekk laget av kortreist tang. Resten av veiene blir gjort om til gågater, uten belysning.

Alle hytter (i hvert fall de med strøm og vann, og som er over fem kvadrat, man trenger jo ikke mer) skal jevnes med jorda, og på de nyoppståtte jordflekkene skal det dyrkes soyabønner til produksjon av tofu.

Tromsø Lufthavn skal legges ned og det tomme hullet som blir igjen skal fylles med fugemasse laget av kroppene til folk i det private næringsliv som ikke kan vise til miljøsertifisert aktivitet der det biologiske avtrykket er mindre fra en gråtrost.

Trekkfugler, gråtrosten inklusiv, vil også nektes å være nettopp trekkfugler, da den slags energisløseri er umoralsk, bare for at de vil til Syden for å kose seg. Hallo! Vi kooooker jorda, og har en schweeer krise, sier Barbara bestemt.

Låt på valgvake: Tom Waits med «The Earth Died Screaming». Den skal spilles på en gitar laget av herdet mose, med strenger av tørkede løvetannstengler, slik at man kan spise den etterpå, og smile mens man later som det var skikkelig godt.

Arbeiderpartiet (Gunnar Wilhelmsen)

Forretningsmannen Gunnar Wilhelmsen er Arbeiderpartiet i Tromsø. Gunnar vil sannsynligvis også hevde at han er Tromsø. Han er kaptein, første i alt og straffetaker. Er noen i partiet uenig med ham, for eksempel om han og broren skal få bygge en hyttelandsby og et alpinanlegg i uberørt natur, gir han dem det glatte lag, i demokratiets navn. På bakrommet.

Han er også den eneste ordføreren i byen som har fått innført midlertidige lover for å forby søringer å være her. Gunnar elsker å kjøpe ting, for eksempel militære ubåtbaser, eiendommer og annet gøy, gjennom diverse selskaper. Som ordfører driver han derfor og kjøper opp hele kommunen, TIL og sentrum. På sikt har han planer om også å kjøpe alt havet i kommunen, og selge det videre til seg selv når tiden som ordfører en dag er over.

Låt på valgvake: Det sto mellom «King of Kings» med Manowar og «King of the Hill» av Roger McGuinn, men de lander likevel på «La Bamba», utelukkende for de enorme mulighetene til å synge den med Gunnars mantra og motto «Alle lamme alle». Gunnar fører an og drar opp til allsang, uansett utfall. Ordfører skal han være, åkkesom: «Lamm lamme! Lamm-lamm! Lamm lamme! Lamm-lamm! Åh, lamme-lamme-lamme! Åh lamme la lamme. Laaaaamme la lamme!».

Til slutt vil kanskje leserne undre seg over at det uhyre spennende Fylkestingsvalget og alle kandidatene der, ikke er med på denne orienteringen. Vel, det skyldes at det viste seg å være så himla krevende å finne ut av, da ikke engang Fylkestinget selv klarte å besvare våre henvendelser.

Selv ikke fylkesordføreren visste hvem som var fylkesvaraordfører og vice versa. Så skal dette gjøres i fremtidige tekster, må vi rett og slett be om mer pressestøtte, gjerne øremerket til politisk journalistikk. Da lover vi andre boller. Vi er jo, tross alt, ikke kjipe.

Godt valg!