Tromsø er en attraktiv, sammensatt, internasjonal by som først og fremst er et lokalsamfunn, ikke en turistdestinasjon. Debatten om byutvikling i denne vekstmotoren og turistdestinasjonen fortsetter. Det er viktig og bra! Tromsø er verdens nest største by nord for polarsirkelen. En by tett på naturen. Med mye vær og mye vinter. Lav sol og lange skygger. Lys og mørke. Kontrastene er sterke. Det er en kvalitet og en styrke.

Sentrum skal være vår felles bydel. Ny utvikling må gi et bedre sentrum. Det nye må forholde seg bedre til historie, innbyggernes behov og naturgitte forutsetninger for å skape en bedre by nå og i fremtiden. Høyder er bare en del av bildet.

Mange opplever at nybygg oppleves som en mur, derfor er det viktig med åpne fellesarealer på havnefronten. Det viktigste er hva som skjer på bakkeplan, der de fleste av oss ferdes, der er bylivet. Nøklene til mer liv i byen er gode byrom, mer grønt, aktivitet, folkeliv, solvegger og vindskjerming; det er altså mye å jobbe med i tillegg til selve byggene. Utgangspunktet for Tromsø er slett ikke så verst; byens plassering er jo spektakulært bra; fjell, sjø og by. Men kanskje vi ikke ser det før det nesten er mistet.

Derfor er det viktig å lage uterom der by møter sjø, solforholdene er gode og folk vil oppholde seg. De har fått det til på Vervet. Noe lignende kan skje ved Sørsjeteen, men uten slik omfattende bebyggelse. I dag er det et nedslitt område og litt utilgjengelig, slik Vervet var før. Men her kan vi få fremtidens sjøpark. Herfra vil også være et fint utsyn inn mot havnefronten, der det skal bygges store kulturbygg, bolig og næring.

Vi har ikke tro på hotellplanene på den samme tomta på Sørsjeteen. Til det er mulighetene for offentlige fellesfunksjoner for åpenbare og den visuelle barrieren mot sør for stor. Kommunen har for øvrig vedtatt dette området ved Sørsjeteen som fremtidig mulig lokalisering av et offentlig kulturbygg (av hittil ukjent funksjon). Vi mener Sjøparken må komme først.

Prinsippet om gode offentlige uterom mot sundet gjelder også lenger sør, ved Hålogaland Teater (HT). Derfor kan ikke HT bygges inne med svære utfyllinger i sundet, slik vi har sett foreslått. Det ville ikke skjedd med Operaen i Oslo. Der gir Bjørvika bydel plass til Operaen.

Opera-argumentet er gyldig i Tromsø. Både Operaen og HT er kulturbygg som ble plassert i nedslitte havnestrøk for å få startet en ønsket byutvikling. Det er både likheter og forskjeller. I Tromsø må man særlig dyrke gode solrike sørvegger, der de kan skapes. En eventuell utbygging nord for HT må sikre utsyn mot Ishavskatedralen og et solrikt uterom med utsikt sørover til HT, sundet og Malangsfjellene. Et slikt grep vil også styrke havnepromenaden. Uteområder som stikker ut i sundet er utenfor skyggen fra både bygninger og høydedraget på Tromsøya. Det kan redusere ulempene ved store bygg i havnefronten. Vi tenker derfor det kan være flere slike sjøparker når byen utvikles langs sundet.

Lenger sør er det solrike områder foran Skir og på Bjerkaker sjøpark. Mellom disse svært ulike sjøparkene kan havnepromenaden sno seg, innimellom skyggefullt og altfor smalt som nå, men da er det desto flottere å komme til sjøparkene. Hvis dette er godt gjennomført, kan de bli nye ikoniske kvaliteter langs sundet og Tromsøs måte å lage havnepromenade i det høye nord.

Tromsø har jo et fantastisk utgangspunkt med en by som møter sjøen kilometer etter kilometer. Det må ikke mistes gjennom ukritisk nedbygging av havnefronten.

Byutvikling som byreparasjon? Ja takk!