Åtte år der fellesskapet har tatt regninga for ideologiske privatiseringsreformer har økt forskjellene i Norge. Den utviklingen skal vi snu. Å styrke vår felles helsetjeneste, og sette en stopper for privatiseringsreformene, er første steg på veien.

Høyres ideologiske prestisjeprosjekt var i realiteten en privatiseringsreform. Penger som kunne gått til å styrke vår felles helsetjeneste, gikk i stedet til byråkrati og i lommene på private tilbydere. En krone kan ikke brukes to ganger – og én krone mer til Høyres kjepphest, er en krone mindre sykehusene kan bruke på å tilby en god behandling for alle. Resultatet ble en dyr og byråkratisk ordning som verken bidro til kortere ventetider eller økt effektivitet i helsetjenesten, og som først og fremst kom ressurssterke pasienter i sentrale strøk til gode.

Innleggsforfatter Cecilie Myrseth (Ap) kaller den forrige regjeringens helsepolitikk for privatiseringsreformer. Foto: Bernt Sønvisen

Derfor setter vi nå en stopper for ordningen. Vi fjerner private bedrifters rett til å hente penger ut av fellesskapet, og bruker i stedet pengene på å styrke fellesskapet. Økt kapasitet i det offentlige helsevesenet gir også økt valgfrihet. Og den enkelte pasient skal føle seg trygg på at dyktig helsepersonell viser vei til den aller beste behandlingen.

Jeg vil også minne om at det var Arbeiderpartiet som innførte fritt sykehusvalg i Norge, en styrking av rettighetene til pasientene. Og la det være klart. Vi skal fortsatt samarbeide med private der vi trenger det. Forskjellen er at vi gjør det på en måte der vi tar utgangspunkt i hva vi har behov for og kvaliteten som leveres, heller enn å navigere oss etter hver enkelt private tilbyders ønske. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene trygt har anskaffet gjennom anbud.

For Arbeiderpartiet er prioritet nummer én å styrke vår felles helsetjeneste. Det er regjeringen allerede godt i gang med – blant annet gjennom milliardsatsinger til våre offentlige sykehus. Avvikling av Fritt behandlingsvalg er ett steg på veien, fordi det er en ordning som trekker penger og nøkkelpersonell fra det offentlige uten å bidra til verken kortere ventetider eller mer effektive sykehus.

Vi skal alltid sette pasienten først. Da må helsetjenesten rigges slik at alle, uavhengig av inntekt og adresse, får de samme mulighetene til god helse og god behandling. Det må synes i de politiske prioriteringene også – og vi er godt i gang. Nå bruker vi pengene på å styrke vår felles helsetjeneste, fremfor å kaste penger etter privatiseringsreformer som ikke virker.