For en drøy uke siden gikk avsparket for verdens største fotballturnering etter to års pandemifravær og 50 år etter oppstart. Norway Cup telte denne gangen over 1850 lag fra alle landets kanter og fra hele verden, og gjennom uka som gikk er rundt 5000 kamper blitt avviklet på tradisjonsrike Ekebergsletta og andre baner i Oslo.

Unge spillere fra 30 land, supportere i alle aldre samt et halvt tusen dommere har vært i sving. Men det er to farger som har fått spesiell oppmerksomhet i årets cup: Ukrainas gule og blå. Her stilte både et ordinært lag fra det krigsrammede landet og et flyktninglag satt sammen i Norge, på kort tid og takket være spontant engasjement fra gode krefter som øynet mulighetene i Cup-fellesskapet, og med finansiering via Spleis.

14 år gamle Diana Rusanova kom til flyktningmottaket på Kongsberg for en måned siden og forteller til TV 2 at hun aldri tidligere har spilt fotball. Også andre på laget hadde minimal erfaring før fire dagers intens trening på den lokale stadion. Men hele laget – Ukraina United – strålte av entusiasme, optimisme og genuin idrettsglede. Uavhengig av resultater var det jubel, både på banen og fra sidelinja, der også fotballpresident Lise Klaveness befant seg. Ikke minst var deltakelsen et pusterom og et lite avbrekk i frykten for situasjonen i hjemlandet.

Måten Ukraina United kom i stand på, er et bilde på hele Norway Cup-suksessen. For verdens største fotballturnering er en 50 år lang fortelling om idretts-Norges i særklasse største, dugnadsbaserte enkeltarrangement. År etter år mønstrer arrangøren Bækkelaget et par tusen frivillige fra klubben og lokalmiljøet for øvrig. Legg så til alle arbeidstimer som ligger bak deltakelsen til hvert enkelt lag på banen, og det burde være åpenbart at cupen på Ekebergsletta er et solid flaggskip i det nasjonale Frivillighetsåret 2022.

Mange rundt om i landet, og verden, fulgte spent med på prestasjonene til sine lokale helter fram mot finaledagene. Fra vår egen by var det også i år mange Norway Cup-deltakere i år, og enkelte gikk sågar hele veien til finalen i sluttspillene i sine klasser.

Alle som den siste uken kjempet innbitt om å komme seg videre, er i tillegg til idrettslige resultater sikret opplevelser for livet. Idrettsglede, fellesskapsfølelse og vennskapsbånd, på en arena der slikt fortsatt er mulig i en krigsherjet tid. Om enhver spiller har sine forbilder på fotballens stjernehimmel, burde breddefotballens Norway Cup i mangt tjene som et forbilde for internasjonal toppfotball.