Utvelgelse av tiltak i bypakken er basert på faglige utredninger og analyser over fremtidens transportsystem i Tromsø. Dette arbeidet har pågått siden 2010.

Målet med bypakken er at Tromsø skal bli en bedre by å leve og bo i – en by der det er lett å velge miljøvennlige transportmåter som å gå, sykle eller ta buss. Innen 2030 er målet at halvparten av alle reiser går med miljøvennlige transportformer.

Å redusere veksten i personbilbruk forutsetter en stor prioritering av infrastruktur for miljøvennlig transport. Det betyr en satsing på raskere, enklere og oftere kollektivtilbud, og bedre vinterdrift for gående, syklende og buss. I tillegg er det nødvendig med en form for brukerfinansiering som gir insentiver til å velge bort personbilen på reiser hvor vi ikke må bruke bil.

På denne bakgrunn har fagfolkene i kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen kommet fram til en (by) pakke med tiltak, som samlet kan danne grunnlag for en helhetlig virkemiddelpakke for å oppnå disse målene.

Ny forbindelse til Kvaløya var ikke med i det opprinnelige planarbeidet «Vegvalg Tromsø». Men lokalt var det ønskelig å få avklart hvor en eventuell fremtidig ny forbindelse burde ligge, dermed ble det tatt inn. Det ble i tidlig fase besluttet følgende effektmål for etablering av ny Kvaløyforbindelse:

*Bidra til miljø- og klimavennlig byutvikling

*Forbedre beredskapen

*Forbedre trafikksikkerheten

*Forbedre fremkommeligheten for kollektivtransporten

*Forbedre forholdene for gående og syklende

*Forbedre fremkommeligheten for næringstrafikken

Fem ulike forbindelser har vært utredet og det alternativet som gir best samfunnsøkonomisk nytte er ny bru over Sandnessundet, ca. 2 km sør for eksisterende bru. Den gir kortest avstand for gående og syklende der befolkningstettheten er størst. Den gir størst effekt for næringstransport til Kvaløya og vil også gjøre det allerede etablerte bydelssenteret mer attraktivt for nyetablering av næringsvirksomhet. Men ikke minst vil dette alternativet være best når det gjelder beredskap. Nødetatene kan komme seg raskere til hvor tyngdepunktet av folk bor – også når en av bruene er stengt på grunn av ulykker eller lignende. For store utrykningskjøretøy betyr ikke sterk vind så mye som for personbiler, i tillegg kan en ny bru trolig bygges på en måte som gjør den mindre sårbar for vind enn dagens bru.

Ser man på et kart, kan det synes logisk at den mest fremtidsretta forbindelsen er via Håkøya. Men det gir veldig lav måloppnåelse og vil ikke føre til noen endret situasjon for gående og syklende ettersom Sandnessundbrua ikke er dimensjonert for breddeutvidelse. Forbindelsen vil heller ikke gi noen forbedring for kollektivtransporten. I tillegg vil passasjergrunnlaget være svakt, og dermed gi en begrensa avlastningseffekt på dagens bru. Forbindelsen via Håkøya vil gi uheldig byspredning og ikke være i tråd med hovedmålet om en miljø- og klimavennlig byutvikling. Utredningen viser også at en slik forbindelse heller ikke vil gi noe nevneverdig tidsmessig bidrag til en såkalt ytre kystvei som er tenkt å kunne korte ned reisetiden til Finnsnes og Harstad (sammenlignet med hurtigbåten). Alternativet med forbindelse via Håkøya beregnet til å koste 2,1 milliarder kroner (2016), nesten det dobbelte av ny bru over Sandnessundet. Det betyr at for å få en Håkøyforbindelse inn i bypakken vil vi måtte kutte andre nødvendige tiltak for en milliard kroner.

Summen av dette gjorde i sin tid at et flertall i kommunestyret vedtok at ny forbindelse til Kvaløya skulle gå via ny bru over Sandnessundet. Dette er senere fulgt opp i en rekke vedtak i kommunestyret og Fylkestinget og nå sist også av Stortinget i forbindelse med endelig vedtak av bypakken. Dette ligger altså fast.

Jeg mener likevel at det i fremtiden kan være naturlig å se på om brua som ligger inne er den beste løsningen. Bakgrunnen er at vi nå ser en helt annen befolkningsvekst i Tromsø enn det som er lagt til grunn i alle utredningene. I tillegg har teknologi og folks reisevaner endret seg stort på bare noen få år. Det har skjedd en revolusjon innen mikromobilitet (elsykler, elsparkesykler osv.), noe som ikke engang er nevnt i eksisterende faggrunnlag. Nå utreder vi også hvordan etablering av elferger i Tromsø kan avlaste eksisterende og fremtidige forbindelser.

Ettersom en rekke faktorer hele tiden er i endring vil det være uansvarlig å ikke gjøre fortløpende vurderinger av hvilke tiltak vi skal ha og hva som bør ha høyest prioritet med tanke på best mulig måloppnåelse. Dette er noe som vi uansett er forpliktet til å gjøre gjennom såkalt porteføljestyring, som betyr at alle tiltak skal vurderes av lokale myndigheter hvert år opp mot måloppnåelse. Så med andre ord: Ny Kvaløyforbindelse vil i fremtiden uansett være gjenstand for vurdering og revurdering, akkurat som alle andre tiltak i bypakken.

Uttalelser jeg har gitt i et intervju med iTromsø, har av noen blitt tolket som en slags sensasjon og også at ny Kvaløyforbindelse ikke lenger ligger inne i bypakken, eller ikke skal med i en fremtidig byvekstavtale. Det er å dra mine uttalelser altfor langt og helt ut av kontekst. Og jeg kan herved berolige de engstelige med at ny Kvaløyforbindelse ligger inne i pakken, på samme sted som den alltid har gjort, til glede og besvær.