«Vi vil at dette utvalget skal lykkes. Det er vi umåtelig opptatt av. Jeg vil at dere setter dere ned og lager en strategi for dette utvalget. Hva er suksesskriteriene? Jeg vil også at dere tenker ut hvordan vi kan få det som gjøres i dette utvalget til å bli nasjonal politikk».

Ordene tilhører ordfører Gunnar Wilhelmsen. Han sa det som en lagførers «pep talk» til sine utvalgte, da han holdt innledningsforedraget i fattigdomsutvalgets første møte i høst. Utvalget skulle være det rødgrønne svaret på dyrtiden i Tromsø denne fireårsperioden.

Det skulle være et hasteutvalg, ikke som de «vanlige» hovedutvalgene. Det skulle jobbes kjapt og utradisjonelt, og komme opp med en liste med hastetiltak innen påske. Gunnar Wilhelmsen ønsker seg banebrytende og ny politikk fra sine tiltrodde kolleger.

Det ble ingen strategi. Suksesskriteriene er ikke meislet ut. I møtene sitter folkevalgte representanter med rødmende kinn, stressutslett på halsen og flakkende blikk. For det skjer smertelig lite. De har ikke diskutert politikk i utvalget ennå, og er meget langt unna å finne opp krutt. Utvalget minner mer om en implosjon. Sist møte ble det politiske idéverkstedet som skulle danne grunnlag for tiltakslisten avlyst. Utvalget hadde brukt opp tiden sin på powerpointpresentasjoner.

Det gjør vondt for de involverte, og det gjør vondt å se på. Medlemmene vet ikke hvor de skal, og de vet derfor naturlig nok ikke hvordan de skal komme seg dit. Det er litt forunderlig, for i utvalget sitter en meget kompetent gjeng på feltet. Det er politikere med arbeidserfaring fra barnevernet, krisesenter og Kirkens Bymisjon, med brukererfaring fra Nav og til og med et par med erfaring fra livets harde skole.

Det er pinlig å se både nye og erfarne folkevalgte famle så ubehjelpelig, men dette gjør først og fremst vondt fordi det går ut over noen som sårt trenger den handlekraften Wilhelmsen ønsket seg. Det er mødre som lurer på om de har mat til ungene sine i morgen.

Den handlekraften kom fra opposisjonsleder Anne Berit Figenschau. Hun stilte opp i nest siste møte før «take off» med en liste over tiltak hun ønsker utredet, og fikk nærmest stående applaus. Hun kunne ikke dy seg fra å stikke det i Gunnar, at det er Høyre som trår til for å redde hans eget politiske hjertebarn. Frykten i den rødgrønne leiren er at hun skal stikke av med det.

Ja, Høyre benyttet anledningen til å vise seg fram og score noen politiske poeng, men partiet tok først og fremst ansvar. Slik skiller Figenschaus fremferd seg fra den vanlige sandkassementaliteten som er så typisk for tromsøpolitikken. Hun kunne valgt å lene seg tilbake og la Arbeiderpartiet krasjlande. Slik er det andre folkevalgte som tenker. Ikke bare i opposisjonen, men blant Aps egne samarbeidspartnere – til og med folk som sitter i hasteutvalget selv. Det er en vanlig politisk strategi å sitte stille i båten når motstanderen gjør en upåklagelig jobb med å rote det til for seg selv. I dette tilfellet er det ikke særlig ærbart.

Sist periode trakk de borgerlige storpartiene seg ut av det tilsvarende utvalget, økonomiutvalget. Argumentet var nettopp at det bare var en prateklubb, et supperåd. At Høyre ser ut til å bli i folden nå, er bra. For innbyggerne ønsker seg at de folkevalgte kan dra lasset sammen på de viktige tingene her i byen. Kanskje vi kunne oppnå noen «månelandinger» da, eller, flyplassflyttinger. Sånn som i jævla Bodø.

Flere av utvalgets medlemmer har kviet seg for å offentlig kritisere han som må ta en god del av ansvaret for situasjonen. Det er utvalgsleder Ørjan Sandberg (Ap). Han er en trivelig og likandes kar, på tvers av partifarge. Han er også en av få folkevalgte som har en bakgrunn som fast bruker av det offentlige stønadssystemet. Han er ufør, han vet en del om hvor skoen trykker for dem utvalget er ment å hjelpe. Problemet er at han overhodet ikke kan møteledelse.

Å kaste tomater på Sandberg ville kostet Høyre betydelig med politisk kapital. Det er forståelig at opposisjonen har latt være, men det er synd. Ikke minst fordi det er en slags umyndiggjøring av Sandberg. Han er slett ingen ressurssvak stakkar, og bør ikke behandles slik. Men han trenger hjelp, og nå får han det forhåpentligvis – omsider.

Figenschaus utspill slo ikke ned som noen bombe på ordførerens kontor. Toppledelsen i Ap har blitt advart om sirupen i utvalget gjennom andre kanaler, både av sine politiske motstandere, og av sine partnere. Både påtroppende gruppeleder i Ap, Viljar Hanssen, og ordførerens rådgiver, Silje Solstad, satt begge «ringside» på tilhørerbenken i sist utvalgsmøte. Det betyr nok at ledelsen nå vil ta grep for å berge Gunnars signatur-prosjekt.

Om to uker skal lista være ferdig snekra og sendes over til formannskapet for videre behandling. Forhåpentlig kommer de med noen løsninger som ikke krever et år med administrativ utredning, eller en prislapp som er totalt urealistisk i et trangt kommunebudsjett. De trenger heller ikke å finne opp kruttet på to uker. De trenger bare å komme med noe som virker. Løsningene ligger der, i utvalgets mange powerpointpresentasjoner. Enkelte er faktisk ganske billige.