For 25 år siden, vinteren 1997, var jeg ansatt som meteorologfullmektig ved Vervarslinga for Nord-Norge, i døgnkontinuerlig turnus. En del av arbeidsoppgavene var blant annet å registrere snødybde på målestav og på døgn-plate hver morgen.

Det endeløse snøværet i april 1997 ligner litt på snøfallet vi nå har helt i slutten av april 2022. I den anledning har jeg hentet fram artikkelen jeg skrev til Meteorologisk Institutts tidsskrift «Nimbus» i slutten av juni 1997. Mye av snøen i 1997 var «fos», så den tinte fort. Det var også minimalt med tele i marka.

Her er teksten, til «glede» for nye lesere i snøværet:

Rapport om snøen som forsvant

Den 29. april 1997 ble det ved VNN satt ny snødybderekord på hele 240 cm.! Det var mange som reagerte, ikke bare på den store dybden, men at den kom såpass sent på året som 29. april. Journalister kom fra fjern og nær, og «oij-oijet» seg over brøyteskavler og «fjell» av opplagret snø på 5–7 meters høyde.

«Når blir det vår her i år» var et stadig tilbakevendende spørsmål. «Vi har ikke vår her i Tromsø» svarte man gjerne i en lett fleipende tone, «vi går fra vinter og rett på sommeren»! Det skulle gå troll i ord.

I løpet av tre hektiske døgn i midten av juni var vinteren avviklet og sommeren «innstiftet». I alle fall føltes det slik for «den alminnelige mann». Kjekt og greit gikk det også, uten store oversvømmelser eller endeløst regnvær. Den bare fordampet, rett og slett. På 17. mai var snødybden 134 cm, men den 9. juni erklærte vi oss for «snøfri». I skrivende stund, 25. juni har Tromsø-folk allerede klipt mere plen enn de setter pris på. Gresset vokser med 2 cm i døgnet (i alle fall løvetanna!) og Tromsøpalma med 10 cm. Et eksemplar i fjæra hjemme hos meg på Kvaløya er allerede 1, 5 m. høy!

At juni måned har vært særdeles tørr i Tromsø har vi faglig ryggdekning for. Fra 10/6 til 25/6 ble det fylt 29,1 m.m. på fordampningsmåleren. (Thorsruds evaporimeter)

Ellers også er alt i rute her ved VNN i Tromsø, som f.eks. måsen på taket. Illsint og aggressiv som alltid forsvarer han reiret på taket, – like bortenfor solregistratoren. Mens jeg fomler med solregistreringspapiret, gjør jeg meg følgende refleksjoner:

Det var mere «splæsj og klæsj» over måseskjiten før i tida. Da spiste en ekte tromsømåse utelukkende lodde og sild fra Barentshavet, plukket direkte fra bingen ved Nordolje Sild og Fiskeindustri. Nå går det vel mest på chips og pølsesnabber, plukket opp utenfor Achmeds gatekjøkken. Men om føda er chips eller lodde så er det ingen grunn til å somle er oppe på «toppbrua». Måsefar har nemlig flaksa seg rundt og gjør klar til nytt angrep!

God sommer til alle, – både med og uten måse-angrep.

25/6 1997. Mvh. Johannes Hansen, met. fulm. VNN, Tromsø.