Rødt vil ha et samfunn med likere fordeling. Det er det flere som vil. 2 av 3 nordmenn mener at å redusere de økonomiske forskjellene bør være en hovedprioritet for politikerne. Siden 80-tallet har ulikheten vokst i Norge. Forskning viser at økt ulikhet har svært uheldige samfunnsmessige konsekvenser. Boken Ulikhetens pris oppsummerer og forklarer sammenhengen. Problemet er ikke for lite penger eller bare fattigdommen i seg selv. Det som er viktig å forstå er at det er av vesentlig betydning hvordan vi mennesker står i forhold til hverandre i samfunnet. Ulikhet går på bekostning av tilliten, folk bryr seg mindre om hverandre, som igjen skaper et svakere fellesskap i de mellommenneskelige relasjonene.
I land med høy grad av ulikhet rammes samfunnet av en rekke negative konsekvenser; fler får psykiske lidelser, forventet levealder går ned, økt spedbarnsdødelighet, barns skoleprestasjoner forverres, økt kriminalitet og flere havner i fengsel. Dette er noen av mange problemene som oppstår. Hvorfor er det slik? Det er sammensatt, men helt enkelt kan en si at når ulikheten øker blir indikatorer på, og verdien av, status svært viktig i samfunnet. Høy statuskonkurranse er usunt for oss mennesker og for fellesskapet. Det er heller ikke slik at samfunn med store forskjeller trenger mindre statlig styring. Tvert imot fører de sosiale problemene knyttet til økt ulikhet til mer behov for politi, fengsler og flere helse- og sosialtjenester. Tatt dette i betrakting er det mulig å forstå bedre hvorfor helse- og omsorgssektoren sliter, at flere har behov for tjenester knyttet til psykisk helse og at det er mer vold i fengslene. Den negative utviklingen er urovekkende for alle de det angår og som trenger tjenester. Det betyr forhøyet belastning for dem som jobber i tjenestene, og mer skatt for skattebetalerne for å håndtere ringvirkningene. Vi vet også at forskjellene blir større fordi de aller rikeste øker sine inntekter raskere enn de som tjener mindre. Ulikheten er drevet fra toppen. Det skjer ved økt bruk av markedsstyring, fordi markedene er designet for profittmaksimering til de få. Strømpriskrisen er et opplagt eksempel. De statlige fordelingsverktøyene er også blitt svekket over mange år, grunnet liberal høyrepolitikk. For eksempel er selskapsskatten, som for 20 år siden var over 35 prosent, nå blitt til under 23 prosent. En tredje årsak er at de aller rikeste flytter pengene sine ut av landet til skatteparadiser. Anslagene peker i retning av 20–40 milliarder kroner per år i tapte skatteinntekter. I sum gjør den personlige berikelsen av noen få til at de viktige samfunnsoppgavene til oss alle forsømmes. De borgerlige partiene sitt snakk om individuell frihet, og deres bunnløse tro på at markeder ordner alt, er kun i stand til å gjøre vondt verre. I tillegg har markedstenkningen i en årrekke smittet langt inn i rødgrønn side. Det gjør at vi har fått rødgrønne partier som tidvis driver høyrepolitikk bedre enn høyresiden selv. Slitasjen har ført Arbeiderpartiet og Senterpartiet langt ned på meningsmålingene. Rødt er et parti som vil redusere forskjellene. Vi forstår at markedet er en del av problemet. Derfor har vi stått på i kampen for profittfrie velferdstjenester. Rødt vil skape et vendepunkt. Vi gir oss aldri. 10. september har Rødt nasjonal aksjonsdag mot Forskjells-Norge. Bli med!