Psykisk helse- og rusklinikken (PHRK) i UNN har nådd et bristepunkt. Sengepostene på Åsgård er fylt til randen. Samtidig fortsetter et stort antall stillinger for spesialiserte fagfolk å stå tomme.
Like over påske gikk UNN i beredskap som følge av kritisk høyt belegg ved sengepostene på Psykisk helse- og rusklinikken (PHRK). En måned senere er klinikken fortsatt i gul beredskap. Som NRK melder torsdag 11.05 planlegges det nå for en svært utfordrende sommerdrift hvor avdelinger innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) må slås sammen og andre kan måtte stenge ned under ferieavviklingen.
Når pasienter i behov av innleggelse enten må snu i døren, bo i korridor eller på samtalerom på fulle avdelinger får dette konsekvenser for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Dessverre er dette en varslet krise. Sengepostene på Åsgård har strevd med overbelegg gjennom det siste året.
Samtidig og i sammenheng med det høye presset på sengepostene har antallet ledige stillinger innenfor psykisk helsevern (PHV) økt til et uforsvarlig nivå. Fagfolk er vår viktigste og mest dyrebare ressurs. Mye tyder på at UNN forvalter denne ressursen dårlig.
Tall over vakante stillinger for psykologspesialister, overleger i psykiatri og spesialsykepleiere viser at PHRK står i en bemanningskrise. Det har lenge vært snakk om «spesialistflukt» fra offentlig psykisk helsevern. I UNN begynner det å minne om en folkevandring.
Mangelen på fagfolk går direkte utover pasienttilbudet ved klinikken. I høst måtte et fagteam for de alvorligst psykisk syke (FACT) i Harstad legges ned. En av hovedgrunnene skal ha vært at kritisk personell sluttet i sin stilling. I poliklinikkene har ventetid og fristbrudd vokst seg skyhøyt. I Tromsø står nærmere 500 personer på venteliste til psykisk helsehjelp. Tallet blir enda høyere hvis du regner med alle pasientene som venter på ny behandler fordi deres forrige har sluttet i jobben. Bare det siste året har over 10 psykologspesialister ved PHRK sagt opp. Man ser den samme utviklingen i resten av virksomheten. Dette er fagfolk med kompetanse og erfaring som UNN ikke har råd til å miste.
For de ansatte betyr høy turnover at arbeidsbelastningen stiger og produktiviteten stuper. Det økende arbeidspresset fører i sin tur til at fagfolkene som er igjen blir sykemeldt eller selv slutter. PHV er inne i en ond sirkel.
Det planlegges nå å etablere en prosjektbasert korttidspoliklinikk i Tromsø som skal gi tilbud til de på venteliste. Tanken er kanskje god, men kommer i seneste laget. Det gjenstår å se om man klarer å rekruttere 10 nye fagfolk til dette tilbudet, gitt dagens bemanningssituasjon.
Bakteppet for krisen er at PHRK har vært nedprioritert av UNN i en årrekke. «Unn HF svikter psykisk helsevern» var omkvedet da en rekke ledere annonserte sin avgang i Pingvinavisa tilbake i 2019. Lederne peker i kronikken på hvordan UNN de siste 10 årene har hentet ut såkalte omstillingsmidler fra psykisk helsevern for å bygge somatiske sykehusbygg.
Følgene av dette er at sengeposter har vært lagt ned, bygningsmassen på Åsgård har fått forvitre, og man har ikke klart å bygge opp tilstrekkelig poliklinisk kapasitet til å møte det økende behovet for psykisk helsehjelp i befolkningen. Dette har i sin tur bidratt til svært krevende arbeidsforhold for de ansatte.
Dessverre har ikke ting bedret seg siden 2019, heller tvert imot. I høst gikk klinikkledelse og tillitsvalgte ut i Nordlys med sin bekymring for at den økonomiske situasjonen i Helse Nord skulle føre til nye innsparingskrav for PHRK. Denne bekymringen kan ikke UNN ha tatt særlig alvorlig. PHRK ble kort tid etter pålagt et innsparingskrav på minst 24 mill. kr. Dette innsparingskravet vil føre til nye inngripende kutt i psykisk helse tilbudet til landsdelens befolkning.
Krisen i PHRK må sees i sammenheng med at UNN har sakket akterut både når det gjelder lønnsutvikling, tilbud om fagutvikling og arbeidsmiljøutvikling for spesialiserte fagfolk. For psykologspesialister i UNN ligger snitt- og minstelønnen lavere enn ved de aller fleste andre helseforetak i landet. Dette bidrar ikke til nyansettelser. Ved Universitetet i Tromsø utdannes det flere psykologer og leger enn noen gang før, men det hjelper lite på rekruttering når UNN har rykte på seg som en arbeidsplass med for dårlig lønn og for høy arbeidsbelastning.
Kampen om helsepersonell har tilspisset seg de siste årene. UNN virker allerede å ha kastet inn håndkleet. Konkurransen om arbeidskraft er særlig stor innad i Helse Nord. UNN kan ikke fortsette å lene seg på at de er det eneste universitetssykehuset i regionen. Det må tas aktive grep for å sikre rekruttering og stabilisering av nødvendige fagfolk.
Vi ser allerede konsekvensene av å la være. Mange steder i klinikken, blant annet på akuttpostene, leies det inn spesialistkompetanse for nært tredobbelt av prisen for egne ansatte. Som Maja Sojtaric helt riktig påpeker i Nordlys fredag 14.04, er “det at offentlige helseinstitusjoner kjøper seg ut av bemanningsutfordringer selve kjernen i den økonomiske hengemyra”.
PHRK står fast i en hengemyr bestående av mangel på spesialiserte fagfolk, lange ventelister på poliklinikk og overfylte sengeposter. Samtidig brukes enorme summer på innleie og fristbrudd. Det kreves økonomisk handlingsrom for å ta seg ut av slikt uføre. Omstilling er nødvendig, men oppnås ikke gjennom ytterligere budsjettkutt. UNN må slutte å behandle fagfeltet som en salderingspost og ta innover seg bemanningskrisen klinikken står i.
For å oppnå regjeringen sitt styringsmål nummer 1: Om å faktisk styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er det nødvendig å ta 2 grep for å sikre forsvarlige tjenester i UNNs desidert største klinikk:
Tilrettelegge for tilstrekkelig bemanning ved å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser for spesialiserte fagfolk.
Gi handlingsrom til å gjennomføre omstilling ved å skjerme klinikken for innsparingskrav i sykehusbudsjettet.
Forfatterne av leserinnlegget er tillitsvalgte i Psykologforeningen.