I helgen har nok en skandale med fyll, trakassering og uønsket adferd i forbindelse med et politisk partis landsmøte kommet for dagen. Denne gangen var det Fremskrittspartiets landsmøte i april som var arena. Her har en lokal partitopp under et nachspiel angivelig grepet en journalist fra Nettavisen i skrittet, og dernest skal han ha kjeftet og truet en annen journalist. Han skal i tillegg ha tatt kvelertak på en tredje journalist, ifølge VG.
Partitoppen måtte så fjernes av andre deltakere på nachspielet. Partiledelsen har selvsagt tatt full avstand fra hendelsen og sagt alle de rette tingene. «Adferden som enkelte medier beskriver er fullstendig uakseptabel, og noe vi overhodet ikke skal ha noe av blant våre folke- og tillitsvalgte og i partiet», skrev Helge Fossum, som er assisterende partisekretær i Frp, i en e-post til NRK. Partitoppen selv, som nå er sykmeldt, har også gått ut og beklaget dypt og inderlig det som har skjedd.
– Jeg fikk i meg altfor mye alkohol denne kvelden. Jeg fikk i meg mer alkohol enn at jeg hadde kontroll over. Det, og alt dette kan ha medført, beklager jeg på det aller, aller sterkeste, har vedkommende selv skrevet i en offentlig uttalelse.
Håndteringen i ettertid er forbilledlig, men samtidig bare rett og rimelig. Likevel er hendelsen dessverre alt annet enn unik. Lignende situasjoner, med både vold, overskjenking, stupide drikkeleker, trakasseringer og til og med overgrep har tidligere blitt innmeldt, anmeldt og rapportert fra politiske landsmøter, på både høyre, sentrum og venstre side av det politiske landskapet.
Dette er ikke noe unikt for politikken heller, men man kan definitivt stille spørsmål ved om ikke landsmøtene til de politiske partiene bør ta grep om hvordan alkohol fortsatt er en naturlig del av partikulturen, når man én gang i året møtes til politisk samling med representanter fra hele landet, herunder også mange unge politikere, helt i startgropen av sitt politiske liv.
I oktober er det seks år siden#metoo-kampanjen eksploderte, først i sosiale medier i USA, for så å bre om seg globalt, også i Norge. Det er særlig i relasjoner med skjev maktfordeling at kampanjen avdekket masse strukturelt grums, der varslere sto fram. Med alkohol i bildet, er naturligvis sjansen for overtramp betydelig større.
Under de politiske landsmøtene har alle partiene en festmiddag, og her er alkoholservering normalen. Til helgen er det landsmøte for MDG, og her har partiledelsen kunngjort at de vil praktisere alkonekt under festmiddagen. Det vil heller ikke bli anledning til å gå i baren og handle alkohol til seg selv under selve middagen.
De vil også praktisere en «hvit time» etter møteslutt hver dag under landsmøtet, altså en times alkonekt den første timen etter at debattene er over, dette for å ivareta en «hyggelig og trygg minglearena også for de under 18 år», som partiet selv skriver i vedtektene.
Dette grepet har vært gjenstand for mye latterliggjøring og spydigheter i sosiale medier. Ord som pietistisk, moralistisk og hysterisk florerer, men det er det overhodet ingen grunn til. Når det settes slike begrensninger som det MDG her velger å gjøre, er det først og fremst for å skape trygge rammer for de yngste representantene.
Det støtter vi, for det er særlig denne gruppen som er utsatt i slike sammenhenger, der nettopp skjev maktfordeling og rus er en kombinasjon som mange ganger har slått helt gærent ut.
Dernest må det selvsagt være opp til den enkelte hva en velger å gjøre på kveldene, etter møter og middager. Her får hver og én ta ansvar for egne handlinger. Her kan man gjerne også legge til representanter fra pressen inn i folden. At journalister og redaktører med, viten og vilje, drar på fuktige nachspiel sammen med politikere de senere skal dekke journalistisk – i redaksjonelle saker og i kommentarer – fremstår i beste fall dundrende naivt.
Hva folk gjør i fritiden sin er ikke noe politikken skal blande seg inn i, så lenge lover og regler følges. Det er likevel ingen menneskerett å drikke alkohol, altså ruse seg, i offisielle tilstelninger i regi av de respektive politiske partiene. Her er det MDG som opptrer fornuftig, og som flere burde se til når program- og festkomiteer skal sette agendaen for sine fremtidige landsmøter.