Jeg måtte bare inn å prøve de. De var så blanke og fine. Jeg tok de på. De så aldeles lekker ut. Jeg forsøkte meg forsiktig bortover gulvet.
Det ble med den lille prøveturen – skoene gjorde skikkelig vondt. Hvordan kan så fine sko være så vonde å gå i? Av og til er det slik at selv de fineste skoene er de vondeste å gå i.
Slik er det for oss mennesker også – vi er alle mer enn det du ser. Ordet respekt handler nettopp om dette. Spectare kommer fra latin, og satt sammen med ordet re- kan det oversettes til å se en gang til. Så kanskje skal vi gjøre nettopp dette, å se en gang til. For akkurat nå er det nok mange med vonde sko.
Mange sliter med psykisk uhelse, noen opplever dette sterkere pga. pandemien. Samtidig lever vi i en urolig verden med krig og nød. En høytid står for døren, og vi vet at høytider er krevende for mange. Flere mennesker kjenner på følelsen av ensomhet og utenforskap i høytidene. Opplevelsen av at mange ting kommer oppå hverandre nå, kan gjøre det enda mer utfordrende for mange.
Som frivillig i Kirkens SOS prøver vi å låne innringernes og innskrivernes sko for en liten stund slik at vi kan kjenne hvor den trykker, slik at vi bedre kan forstå hvordan mennesker rundt oss virkelig har det, og være der sammen med de – med et lyttende øre og et varmt hjerte.
Kanskje er det denne lille stunden at de kjenner seg mindre alene, at de møtte noen som var til stede og lyttet til deres historie. Stilte de gode spørsmålene. Og kanskje hjalp det litt, slik at de fikk ryddet litt i egne tanker. Slik kan vi alle være noe for andre, det er ofte ikke så mye som skal til.
Påsken står for døren og mange skal ta seg noen vel fortjente dager fri. Dette unner jeg dere virkelig. Gjør noe som gjør deg glad, og del det gjerne med noen som trenger det. Fryd deg over at det er vår og plukk gjerne en bukett hestehov til noen som fortjener det. Det skal jeg!
God påske.