I oktober ble det eksportert sjømat for over 18 milliarder norske kroner. Til tross for en betydelig økning i eksportverdien, er det en nedgang i eksporten målt i mengde hittil i år.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 18,4 milliarder norske kroner i oktober, en økning på 22 prosent eller 3,3 milliarder kroner sammenlignet med oktober i fjor. Fordi euroen styrket seg med 12 prosent mot norske kroner, forklarer valutakursutviklingen over halvparten av veksten. Den svake kronen er derfor avgjørende for å forklare verdiveksten. Totalt ble det eksportert sjømat til 116 forskjellige land i oktober.

I flere år har det vært en nedgang i antall personer som sulter og er underernært i verden, men i fjor snudde trenden og totalt led 735 millioner mennesker av kronisk sult, en økning på 122 millioner fra 2019. Økningen skyldes mer ekstremvær, økonomiske utfordringer og væpnede konflikter. I tillegg har klimaendringene redusert produktiviteten i landbruket.

Samtidig som flere sulter, har eksportvolumet av norsk sjømat falt med tre prosent hittil i år, til tross for en verdiøkning på 15 prosent i samme periode. Månedens sangreferanse er derfor Britney Spears og hennes «Gimme More» fra albumet «Black Out» fra 2007. Referansen illustrerer at vi må øke produksjonen og eksporten av norsk sjømat for å dekke et økende matbehov.

Klimaendringene er en av forklaringene på hvorfor sulten øker, derfor er det viktig at vi reduserer utslippene av klimagasser. For to år siden satt Solberg-regjeringen ned et utvalg for å se nærmere på hvordan Norge kan bli klimanøytral innen 2050. Den første rapporten kom i oktober og utvalget viser til gevinsten av å produsere «lavutslippsfôr» til oppdrettsnæringen.

I tillegg viser utvalget til viktigheten av å utnytte hele fisken, redusere bruken av flyfrakt og økt bruk av fornybare energikilder i både transport og forsyningskjeden. Hvis vi evner å utvikle både ny transportteknologi og nye produkter som er mer klimavennlige å transportere, vil vi få en verdikjedeinnovasjon som er avgjørende for å kutte klimagassutslippene.

Totalt ble det eksportert laks for 12,5 milliarder kroner i oktober, en økning på 22 prosent fra oktober i fjor. Økt eksportvolum, høyere priser og en svakere krone mot de viktigste eksportvalutaene for norsk laks forklarer verdiveksten. Målt i mengde rund vekt økte eksporten med 4 prosent. Eksportprisen på fersk hel laks med hode var 84 kroner per kilo, en økning på 16 prosent fra oktober i fjor.

Fordi slaktevolumet og avhengigheten av det europeiske dagligvaremarkedet øker på høsten, har lakseprisen vært lavere i høst enn i vår. De største markedene for laks i oktober var Polen, Danmark, Frankrike og Nederland, hvor tre av landene primært er foredlings- og transittmarked for norsk laks som omsettes i europeisk dagligvarehandel.

Totalt ble det eksportert torsk for 1,2 milliarder norske kroner i oktober, en økning på 12 prosent. Hittil i år er det en økning i torskeprisen i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag på 11 prosent. I euro er det imidlertid en nedgang på to prosent, selv om kvoten har falt med 20 prosent. Historisk har en slik kvotenedgang ført til en betydelig prisvekst. Det har ikke vært tilfellet i år, fordi levekostnadene i Europa har økt mye og fordi mange forbrukere har valgt billigere arter når de handler. Prisutviklingen må likeledes sees i sammenheng med den kraftige prisveksten i fjor, da sanksjoner mot russisk torsk førte til en enorm vekst i etterspørselen etter norsk torsk.

Klippfisk av torsk til Portugal stod for hele 37 prosent av eksportverdien av torsk i oktober. Det illustrerer hvor viktig klippfisk og ikke minst det portugisiske klippfiskmarkedet er for norsk torsk. Brasil var det nest største markedet for klippfisk av torsk i forrige måned.

Hittil i år har det vært en formidabel vekst i førstehåndsprisen på pelagisk fisk i Norges Sildesalgslag. Veksten kommer som følge av sterk etterspørsel og en kraftig nedgang i fisket etter anchoveta i Sør-Amerika på grunn av El Niño. Prisen i norske kroner har økt ytterligere fordi amerikanske dollar, den viktigste valutaen for fiskemel og fiskeolje, har stryket seg mot norske kroner. Høyere priser på særlig fiskeolje, men også fiskemel, har gjort at mange fartøy har funnet det lønnsomt å levere fisk til produksjon av mel og olje. Det har redusert tilbudet i konsummarkedet og ført til høyere priser der. En av vinnerne har derfor vært produsentene av silde- og makrellfilet, som har hatt høye inntekter fra salg av avskjær til produksjon av mel og olje, noe som illustrerer hvor viktig det er å utnytte hele fisken, også økonomisk.

En annen forklaring på prisveksten er forventninger om lavere tilførsel av pelagisk fisk neste år. Kvoterådene fra det internasjonale rådet for havforskning anbefaler en nedgang i fangsten av både norsk vårgytende sild og makrell neste år. Redusert tilførsel vil øke andelen fisk til de best betalende markedene og produktkategoriene og ha en positiv priseffekt.

Med lavere torskekvoter har trålerne ledig kapasitet til å fiske mer reker, bestandssituasjonen er likeledes god og norske fartøy har ikke fisket hele rekekvoten de siste årene. I takt med lavere torskekvoter viser tall fra Sjømatrådet at rekeeksporten har økt med over 20 prosent i mengde produktvekt. Hittil i år er det også en økning i eksportprisen på fryste kokte reker med skall på 12 prosent. Prisen i oktober var imidlertid lavere enn snittet hittil i år og illustrerer at økt tilbud senker prisen.

Verdien av den norske sjømateksporten fortsetter å øke, men i et bærekraftperspektiv er det viktig at vi også øker eksportvolumet. Det vil kunne hjelpe verden med å nå FNs bærekraftmål nummer to om null sult i verden innen 2030 og skape større ringvirkninger av sjømatnæringen.