Høyres ordførerkandidat Anne Berit Figenschau og Venstres Irene Dahl var nylig ute i Nordlys og snakket om planene de hadde for kommunen dersom de vant valget. Planene var akkurat de samme som Høyre gikk til valg på sist og gangen før der; kommunale tjenester skal ut på anbud, fordi Høyre tror at det vil bli billigere for kommunen.

Det vil det selvfølgelig ikke. Privatisering av offentlige tjenester er fryktelig dyrt for skattebetalerne, fryktelig dyrt for kommunene, fryktelig dyrt for de ansatte og det skaper masse unødvendig heft i hverdagen for alle som jobber med å skape gode offentlige tjenester for innbyggerne.

Dersom Høyre får det som de vil, kan ikke rektorene og lærerne ved skolene i Tromsø bruke arbeidstiden fullt og helt på å skape en best mulig skolehverdag for barna våre; de må også følge etter det privatiserte renholdsfirmaet for å sjekke at det vaskes i henhold til kontrakten.

Fra Sverige, som har en mye høyere andel privat omsorg enn vi har i Norge, har vi hørt skrekkhistorier om at det ble innført veiing av bleiene til de eldre fordi ledelsen ved det private sykehjemmet ville utnytte bleiens «fulle effektivitet».

Dette er slike ting Høyre gjerne kaller «å jobbe smartere».

Privatisering og anbud koster norske skattebetalere enorme beløp; for noen år tilbake estimert til hele 16 milliarder kroner i helt unødvendig byråkrati. I august 2015 presenterte forsknings- og utredningsstiftelsen De Facto en rapport om økonomiske effekter av samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politisk ledelse i kommunene. Tre kommuner ble gransket: Bømlo, Songdalen og Lunner. De tre kommunene ville spare mellom 15 og 20 millioner kroner hver på å utvikle samarbeid mellom alle tre parter i kommunen framfor å sette tjenestene ut på anbud, konkluderte De Facto, ifølge bladet Kommunal Rapport.

I tillegg til å være dyrt for kommunen, er privatisering også fryktelig dyrt for de ansatte. En nylig rapport fra Velferdstjenesteutvalget slår fast at «kommersielle produsenter i gjennomsnitt har et lønnsnivå som ligger 9 prosent lavere enn hos offentlige produsenter hvis man ser velferdstjenester under ett.»

Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen måtte innrømme til Dagbladet at «hun hadde nok vært for bastant» da hun tidligere hevdet i et intervju med det samme Dagbladet at det «ikke var belegg for å si at lønns- og arbeidsvilkårene i private sykehjem er dårligere enn i det offentlige».

For rundt ti år siden var Høyres ordførerkandidat Anne Berit Figenschau finansbyråd i Tromsø. Hun sto den gangen bak privatiseringen av Fagrent, kommunens renholdsavdeling. Formålet med privatiseringen var klar; Fagrent skulle privatiseres for å spare penger, og innsparingen skulle primært komme gjennom å kutte i de ansattes pensjon.

Til Nordlys uttalte finansbyråd Figenschau at «Dersom det blir et AS vil det kunne meldes inn i NHO og følge NHOs tariff. I og med at de ansatte dermed ikke lenger jobber i kommunen, men i et aksjeselskap, vil de kunne miste sin pensjonsordning. Der har kommunen en mulighet til å spare penger».

Bønnen fra de ansatte om å få beholde jobb og pensjon falt for døve ører. Noe av det siste Høyre-byrådet gjorde før de gikk av var å signere en kontrakt med ISS Facility service om å overta en fjerdedel av renholdet i kommunen. Denne kontrakten ble senere terminert av Ap, SV og Rødt.

Dette fenomenet gjentar seg gang på gang i alle landets kommuner etter at Høyre har kommet til makten. De setter i gang med storstilt privatisering av offentlige tjenester og raserer de ansattes lønn og pensjonsbetingelser for å «spare penger». Og deretter, når SV og de andre partiene på sosialistisk side kommer tilbake, må vi bruke verdifull tid til å rydde opp etter Høyres ideologiske prosjekter framfor å bruke tid på å utvikle bedre tjenester for innbyggerne.

Det tok oss mange år å få ryddet opp skikkelig etter forrige Høyrestyre. Hvor mange år vil det ta å rydde opp dersom Høyre får sjansen til å gå løs på kommunens avdelinger og ansatte denne gang?