Storstreiken ble avblåst dagen før den varslede opptrappingen, og betegnelsen «historisk» har vært hentet frem i flere sammenhenger. For første gang etter andre verdenskrig har et mellomoppgjør utløst en streik.

Normalt har partene kommet i mål når forhandlingene er begrenset til kroner og øre, og ikke også omfatter prinsipper og pensjoner og mere til. Men så er da heller ikke situasjonen normal, med kraftige prisøkninger i kjølvannet av pandemi, krig og energikrise og følbart trangere tider for store grupper.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik kaller utfallet et «historisk godt resultat». Med tanke på lavlønnsprofilen har hun dekning for sine ord. At en større andel tas ut i det generelle tillegget, og mindre i lokale oppgjør, kan LO også notere som en seier etter kampens hete.

De som tjener under 500.000 og er uten lokal forhandlingsrett kommer ut med den største gevinsten. Så har LO-lederen måttet modifisere sin egen og sine kampfellers erklæringer om at «alle» skulle få økt kjøpekraft.

Beregninger som verserer dagen derpå, viser at streikegevinsten blir mer diskutabel desto høyere opp i inntektsklassene man kommer. Ifølge E24 kan vinningen gå opp i spinningen i år, også med en lønn på gjennomsnittsnivå.

NHO fastholder at streiken var unødvendig, ut fra innholdet i riksmeklerens siste løsningsforslag før bruddet. Siste analyse er neppe presentert. Men at streiken umiddelbart har bidratt til å rense luften på arbeidstakersiden, er tydelig.

Frustrasjonen over svekket kjøpekraft og økende forskjeller er merkbart dempet. Tiltroen til streikevåpenet – og til det organiserte arbeidslivet – er styrket tilsvarende.

Det gikk unektelig noen kuler varmt under opptakten til konflikten, med uvanlig sterk språkbruk mellom partene. Men streikeavslutningen etter bare fire dager gjenspeiler selvsagt en frykt for konsekvensene av en opptrapping, men også en grunnleggende ansvarsbevissthet hos de store aktørene i arbeidslivet.

Frykten for den norske modellens død virker betydelig overdrevet. Men blant de neste gruppene som skal forhandle, er det forventninger som overgår frontfagenes ramme. Og fremfor alt avhenger jo kjøpekraftgevinsten av at anslaget for prisvekst treffer bedre enn i de siste årene.