Når det i våre dager lanseres hydrogen-, ammoniakk- og batterifabrikker som «vår nye olje», og skal bygges fra Lindesnes til Berlevåg, er historia om verdens første hydrogendrevne hurtigbåt verdt å få med seg.

Hele 600 millioner kroner vurderes nå som kostnad for eventyret, og fylkesrådet i Troms og Finnmark foreslår, som en av sine siste gjerninger, at fylkeskommunen skal trekke seg fra prosjektet. Men i stedet for å ta det nødvendige ansvaret skyves den endelige beslutninga til nye Finnmark fylkesting.

Rødt er uenig i dette og mener Troms og Finnmark fylkesting i sitt avsluttende møte i Kirkenes 11.–13. desember skal sette en endelig sluttstrek for dette prosjektet som startet med «Hydrogenbåt Varanger» i 2016, og som skulle bli drevet med hydrogen fra Berlevåg.

«Prosjektet fremtidens hurtigbåt har som mål å utvikle verdens første utslippsfrie hurtigbåtfartøy samt bidra til at norsk industri og verftsnæring får et fortrinn for å kunne bli verdensledende på denne type teknologi. Første fase i utviklingsløpet (idéfasen) ble i sin tid ledet av Trøndelag fylkeskommune, hvor flere fylkeskommuner deltok, blant annet Troms og Finnmark fylkeskommune.

Prosjektets designfase ble i 2020 tildelt 55,6 millioner kroner fra Miljødirektoratets klimasatsordning.

Fylkesrådet vedtok i Fylkesrådssak 83/21 at Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) skulle bidra med 2,5 millioner kroner (eksklusiv mva.) til samarbeidsprosjektet i henhold til kravet om egeninnsats som oppstilt i økonomiplan og gjengitt i Miljødirektoratets tilsagnsbrev datert 26.11.2020 som forutsetning for støtte. Fylkestinget har tidligere blitt orientert om prosjektet i Fylkestingssak 38/21».

Dette kunne vi lese i saksdokumentet da Troms og Finnmark fylkesting i juni 2022 skulle behandle oppretting av aksjeselskap for bygginga av hydrogen- eller batteridrevet hurtiggående passasjerbåt. Da fylkestinget i mars 2021 behandla sak 38/21 var det bare vi fra Rødt som var kritisk til prosjektet, og stemte imot videre deltaking.

Vi mente det var illusorisk å kunne erstatte dagens hurtigbåter med hydrogendrift, og ikke minst at det umulig kunne være fylkeskommunenes oppgave å finansiere utvikling av dette. Skepsisen til å delta i et AS var nå blitt noe større, og H, Frp, V og NKF stemte sammen med Rødt mot at TFFK skulle bli aksjonær.

Beregningene nå viser at det vil koste 200 millioner kroner å kanskje utvikle en batteridrevet hurtigbåt og 300 millioner kroner med hydrogen som energibærer, samt 100 millioner kroner i driftskostnader i pilotperioden 2027-2028, altså til sammen 600 millioner kroner.

Dette viser hvor virkelighetsfjernt svært mye av «det grønne skiftet» er. Heldigvis er denne saka såpass avslørende for avstanden mellom fantasi og virkelighet at fylkesrådet i TFFK i alle fall gjør en delvis retrett.

Men det er også en kraftig påminning om at motstand og skepsis til de voldsomme angrepene på naturen er fullt ut berettiget og må forsterkes. Ikke minst gjelder dette i Nord-Troms og Finnmark der både de sentrale, regionale og delvis lokale politiske myndighetene nå ønsker omfattende vindkraftutbygging for å dekke «behovet» til finansspekulanter i milliardklassen.