En tråd av håp har holdt oss på gjerdet. Et ønske om at vi alle ville våkne til en annen morgen. En morgen der menneskets egenverdi står øverst. Men vårt vennskap er satt på en ubegripelig test. Den tåler det ikke. Vi må gjøre som ekte venner gjør, når de innser at selvbedraget har en sjelløs bunn.

Vi sier ifra.

Stopp denne krigen!

Vi ber dere som en siste hilsen fra årelang historie oss imellom. Som en gest til de mange menneskene som har trodd på hverandre og som har vokst etter disse møtene.

Men nå må vi bryte og si opp de formelle bindingene som har vært fryst siden Russland gikk til angrepskrig på Ukraina.

Vi trodde på vårt vennskap. På at folk som kommer sammen over grenser, kultur og språk kan se hverandre i øynene og se seg selv der. At vi alle har de grunnleggende behovene for trygghet, frihet og demokratiske valgte ledere.

Vi tror fortsatt på det.

Det gjør ikke ledelsen i Russland.

Mens en nybakt mor i Tromsø vugget sin lille bylt i nattemørket, tok ditt land fra alle nyfødte i Ukraina, i Russland og kanskje i hele Europa en fredelig fremtid.

Stopp denne krigen!

Vi har fått nye innbyggere i Tromsø.

De ville aldri vært her hvis det ikke var for deg, Vladimir Putin.

Vi trekker oss fra våre tidligere vennskap, Arkhangelsk, Murmansk, Nadym.

Men vi vil alltid være her om dere vil lytte. Vi støtter dere om dere tar til motmæle. Vi heier på menneskene vi vet ikke kan bære den morderiske byrden.

Vi skal gjøre vårt for å støtte både ukrainere og russere i Tromsø. De vil ikke ha din krig, Putin.

Vi vil ikke ha den.

Stopp denne krigen!