Hva nå?
Timen har akkurat begynt, men Erlend er allerede ferdig med alle oppgavene. Med et oppgitt blikk blir han sittende bak i hjørnet. Han vet han er for flink for sin alder, så noe må vel være galt med ham? Hva skjedde med den motivasjonen som en gang lyste så sterkt i øynene hans?
Det er på tide å reflektere over skolesystemet vårt. Per nå er undervisningen lagt opp for å tilfredsstille den gjennomsnittlige eleven. På hver skole finnes det derimot elever som sliter og andre som ikke føler seg utfordret nok. Uansett plikter skolen til å tilpasse undervisningen til enhver elev og deres behov, i henhold til opplæringsloven.
Mens skolene ofte fokuserer på elever som sliter, blir det altfor lett å glemme de som allerede mestrer fagene. Disse elevene er ikke bare talentfulle genier, men også verdifulle ressurser for fremtiden – hvis vi lar dem utfordre seg selv. Likevel har de altfor lenge blitt neglisjert av skolene. Er det rettferdig at sekserelevene må straffes av en skolehverdag som ikke lar dem utforske sitt fulle potensial?
Ungdomsrådet i Tromsø har opprettet kontakt med kommunen for å diskutere nye tilbud til godt presterende elever. Vi ønsker å innføre individuelle grupper i klassen med separat undervisning, blant annet i matematikktimene. Dette vil tillate elever å utforske temaer som går utover pensum, slik at de fullt kan utvikle sitt potensial.
Målet med dette er å gi elevene den oppmerksomheten de trenger for å trives og vokse på skolen. Dette vil ikke kun utfordre sekserelevene, men også bidra til et mer inkluderende skolemiljø for alle. Alle elever skal få mestringsfølelse og møte på utfordringer på skolen, uavhengig av kompetanse og nivå.
Samtidig får vi tilbakemelding fra kommunen om at det er de individuelle skolenes ansvar å tilpasse undervisningen etter elevenes behov. Vi mener imidlertid at kommunen som overordnet myndighet bør spille en sentral rolle i å utvikle nye tilbud i Tromsøskolen. Ungdomsrådet oppfordrer derfor kommunen til å engasjere seg mer aktivt i saken. Sekserelevene fortjener mer, og vi må jobbe sammen for å sikre at de får den tilpasningen de trenger.
Erlend løfter blikket fra oppgavearket. Han rekker opp hånden og spør: så, Tromsø kommune, hva nå?