Mye er bra i norske skoler. Som kunnskapsminister i Norge er det likevel flere forhold som bekymrer meg. Elevenes læringsresultater i viktige fag blir dårligere. Motivasjon og trivsel faller, mens fraværet øker. Dette må vi ta tak i – og det ansvaret ligger på meg.
Jeg har vært kunnskapsminister i halvannen måned. Jeg har brukt tiden på å besøke skoler og barnehager, snakket med organisasjonene, med lærere og foreldre, og satt meg inn i forskning og rapporter om tilstanden i norsk skole.
Mye fungerer bra. Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres i skoler av dedikerte ansatte. De aller fleste barn og unge trives godt i skolen, de opplever tilhørighet og vennskap, og å få god støtte fra lærerne sine.
Samtidig må jeg innrømme at jeg er bekymret over flere forhold i norsk skole. Det er spesielt fire forhold som uroer:
Læringen går ned: Vi har ikke lykkes med å heve resultatene på barne- og ungdomstrinnet, til tross for økt innsats. Undersøkelser viser at læringen går ned på de fleste områder. Spesielt bekymrer det meg at resultatene i lesing faller, og at stadig flere gutter presterer lavt. Det er et paradoks at vi presterer dårligere når vi aldri har hatt flere godt utdannede lærere. Aldri har vi hatt flere lærere pr. elev. Aldri før vi har vi hatt mer teknologi tilgjengelig.
Motivasjon og trivsel faller, fraværet øker: Elevundersøkelsen viser en negativ utvikling både på motivasjon og trivsel. Fraværet øker, både i ungdomsskolen og på videregående skole. Både langtidsfravær og timefravær øker. Etterdønningene av pandemien forklarer noe, men langt fra alt.
Skjermbruken øker, konsentrasjonen faller: Norge ligger i front i verden i bruk av digitale hjelpemidler i skolen, likevel svekkes læringen. Flere undersøkelser viser at konsentrasjonen faller for mange når digitale verktøy brukes hyppig. Jeg er spesielt redd de svakeste elevene taper mest på overdreven bruk av digitale hjelpemidler. I tillegg vet vi også fra rapporter og erfaringsinnhenting at sosiale medier bidrar til økt mobbing og skaper dårligere relasjoner mellom elevene.
Lærerne opplever en mer krevende hverdag: Flere lærere opplever at de må bruke mer tid på å få ro i klassene, gjøre ikke-pedagogiske oppgaver og håndtere økende krav fra foreldre. Lærernes muligheter for god klasseledelse oppleves også svekket.
Mange av disse forholdene skyldes utviklingen i samfunnet ellers, og skapes ikke i skolen. Likevel. Det er i barnehage og i skole vi kan ta tak i utfordringene. Reparere og forbedre. Styrke fellesskap og bidra til at Norge fortsatt har en fellesskole som skaper gode læringsmuligheter for alle.
Noe har vi allerede tatt tak i. At jeg har bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide en nasjonal anbefaling om hvordan skolene får bukt med mobilbruken er best kjent i mediene, men vi løser ikke utfordringene i norsk skole med det grepet alene.
Vi kan ikke overlate elevenes læring til teknologien, vi må styre bruken av ny teknologi i skolen. Samtidig er både digitalisering og kunstig intelligens er del av det arbeidslivet og samfunnet skolen skal forberede barna våre til. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vil de trenge mest?
Lærerne må kunne ha kontroll på hva som skjer i klasserommet, jeg mener det også må gjelde digitale enheter i undervisningen. Lærere må kunne hindre at Snapchat, TikTok, Roblox og andre forstyrrende elementer skal være tilgjengelig på digitale enheter i skoletiden. Jeg forventer at skoleeiere tar grep for å gi lærere bedre tilgangskontroll på digitale enheter som brukes i skolen.
En fersk undersøkelse blant 14-åringer viser at norske elever snakker mer om politikk, samfunnsspørsmål og hva som skjer i andre land enn før. Men de kan mindre om demokrati og medborgerskap enn tidligere. Resultatene fra ICCS bekymrer meg. Demokratiet er under press i mange land, også i Norge. Å forberede elevene på å delta i demokratiet er et av skolens aller viktigste samfunnsoppdrag. Blant annet får unge i dag dessverre i stor grad nyheter gjennom medier som er algoritmestyrte fremfor redaktørstyrte medier. Det stiller nye krav til skolen.
Vi må sikre at kunstig intelligens brukes fornuftig, og kunne kontrollere at elevens arbeid faktisk reflekterer hva eleven har lært. Samtidig må vi være positive og i forkant av den teknologiske utviklingen. Mulighetene for økt læring med KI er spennende. For meg er det viktigst at det vi gjør i skolen bidrar til bedre læring.
Regjeringen har allerede øremerket midler på statsbudsjettet til innkjøp av flere fysiske lærebøker. Beløpet er en start på en høyst nødvendig lesesatsing. Selvsagt skal skoler bruke digitale hjelpemidler når det er best for læring, men når flere klasser ikke har fysiske lærebøker i det hele tatt, har det etter min mening gått altfor langt andre veien.
Vi skal ha en mer praktisk og variert skole. Med praktisk skole menes at den grunnleggende læringen skjer med både hode og hender. Det er bred enighet om at det skaper bedre læring for alle. I tillegg må grunnskolen skape interesse og nysgjerrighet for yrkesfagene. Vi trenger flere som finner interesse for å dyrke, fange, tegne, spikre, bygge og reparere.
Det snakkes mye om stress i norsk skole. Jeg mener stress også kan være positivt. Elever må lære seg å tilpasse seg krav som stilles til dem. Jeg tror at flere barn og unge trenger at det stilles tydelige forventninger til dem, og at mange vil vokse på det.
Alle utfordringer kommer til syne i skolen, men skolen kan ikke løse alle utfordringer. Læring er det viktigste oppdraget skolen har. Det er slik vi forbereder barna våre på fremtiden, til arbeid, å ta del i samfunnet og hele resten av voksenlivet. Det må vi erkjenne at vi ikke lykkes godt nok med i dag. Det er for mange som faller utenfor, og ikke lærer det de trenger.
Løsningen er ikke at politikere fordeler skyld og diskuterer voteringshistorie på Stortinget.
Alt fra min side vil handle om hva vi kan gjøre nå. Og hva vi må gjøre fremover.
Det fortjener barna våre.