ROMSSA ARENA: Så ble det så ille som skeptikerne hadde fryktet for TILs del. I det Brann satte inn 4–0 drøyt ti minutter ut i andreomgang, var det flere som holdt på å reise seg fra plassene sine, riste litt på hodet og ta seg hjemover til varmen.

Noen få hadde knapt rukket å komme seg ut av stadionanlegget i det det gikk opp for dem at noe pussig foregikk. Målet var til vurdering hos videosenteret, for mange kjent under forkortelsen VAR. Det kan godt hende noen av disse aldri snudde, og gikk på dette tidspunktet hjem fast i troen på at dette TIL-laget er en betydelig nedgradering fra i fjor.

Skrekkopplevelsen spesielt de første 30 minuttene, sett med TIL-øyne, ga pessimistene vann på mølla. Her hadde vi blitt fortalt at treningskamper med fem strake tap bare var nettopp trening. Illusjonen om at bare det ble seriekamp, så skulle TIL fremstå annerledes, ble raskt slått hull på. Det kunne stått 0–3 etter bare 10–12 minutter.

Etter kampslutt erkjente også den ferske hovedtreneren Jørgen Vik at det som ble levert den første halvtimen ikke var akseptabelt.

Derfor tok han et kontroversielt grep, byttet ut 18-åringen Jens Hjertø-Dahl etter bare 35 minutter og tok inn Lasse Nordås som spiss. Du trenger ikke være psykolog for å forstå at det er brutalt å gjøre et slikt bytte. Jørgen Vik signaliserte, bevisst eller ubevisst, at han er den nye sjefen i byen. Vi kan fastslå at det like mye var en erkjennelse av feil laguttak, slik man ofte skriver i ren etterpåklokskap. Men jeg synes også at det vitner om et format som leder.

– Jeg er ansatt for å gjøre det som er best for TIL til enhver tid, og da må man av og til ta litt tøffe valg, sa Vik.

Det skulle betale seg greit ettersom Nordås scoret begge TILs mål. Det siste i ren Sigurd Rushfeldt anno 1992-stil, der han som et angrep alene brøytet seg forbi blåkledde motstandere, og klinket ballen i bortre hjørne. Et lite øyeblikk fikk jeg flashback over 30 år tilbake i tid, og antydninger til en liten tåre i øyekroken på vegne av «Tromsø – en gang Norges spissfabrikk.»

2–3 i stedet for 0–4 på tavla gjorde at de som muligens valgte å forlate stadion tidligere i kampen virkelig kunne gått glipp av et comeback av de sjeldne. Her var både 3–3 og 4–3 innen rekkevidde.

Jeg og resten av stadion ble raskt revet tilbake til virkeligheten. For etter 76 minutter fikk Anders Jenssen sitt andre gule kort, og dermed rødt.

Et tåpelig ett sådan, da han løp etter Japhet Sery Larsen som hadde obstruert TILs målvakt Jakob Haugaard, i det sistnevnte skulle ta et utspill. Kampen endret karakter, og en gang TIL-aktuelle Aune Heggebø sendte Brann opp i 4–2. Fattet, men rystet, stilte Jenssen opp i pressesonen og tok all skylda som en mann. TV-bildene viser hvordan han ganske umiddelbart skjønte hvor feil dette ble.

Det var selvsagt utaktisk og ikke minst idiotisk. Brann fremsto som alt annet enn seriegullkandidater, og plutselig så TIL ut som et fotballag reist opp fra de døde.

Hendelsen føyer seg dessverre inn i en rekke av lignende episoder gjennom vinteren. TIL fikk to røde kort også i oppkjøringen ved Ruben Yttergård Jenssen og Vetle Skjærvik. Begge måtte stå over serieåpningen. Sistnevnte for en hendelse der han «skulle stå opp for lagkompisen» som det heter i idrettsverden.

På toppen av det hele har Jørgen Vik fått både gult kort og blitt sendt på tribunen gjennom oppkjøringen.

Hver enkelt av disse situasjonene kan sikkert forklares rasjonelt, eller bortforklares på en måte som ufarliggjør det som har skjedd. Dommeren burde kanskje dømt annerledes, eller var avgjørelsen kanskje feil?

Totalinntrykket fra utsiden, og hos en del folk internt i klubben, er imidlertid at TIL fremstår uten selvkontroll i avgjørende øyeblikk og blir straffet tilsvarende.

TIL trenger å ta en intern runde for å klargjøre og ikke minst legge lista, på hvordan man reagerer. Jeg tar bortimot for gitt at det skjer. Dette skrives ikke fordi jeg er noen moralens vokter, som ikke synes å gå over lista noen ganger er innafor. Tvert imot beundrer jeg skitne triks man kommer unna med som en egen kunstform. Brann-spiller Sivert Heltne Nilsen er en som mange ganger burde vært utvist, men på forunderlig vis står igjen med kun gult kort.

Årsaken til at TIL må hente seg inn er rett og slett fordi konsekvensen er at de straffes så voldsomt. Det er neppe kontroversielt å hevde at TIL allerede har fått et slags stempel hos dommerne, og at de følges litt ekstra med på. En allerede tynn stall gjør dem ekstra sårbare.

Dere har tatt noen tøffe slag, var noe av det første Jørgen Vik sa til Tromsø-folk på pressekonferansen etter at han ble ansatt. Bare noen få dager etter at hans tidligere sjef, i tillegg til Eliteseriens beste forsvarsspiller, hadde reist til rivalen.

Værgudene forsøkte å gi pertentlige bergensere en kald velkomst, og gasset på med en klassisk snøstorm i god Tromsø-ånd noen timer før kampstart. Men når ikke engang det nyttet for å skremme disse sarte vestlendingene, var det unødvendig å gi dem det ekstra lille steget mot seier.

Det blir bare dølt og kjipt, et tøft slag om du vil, for alle som vil se tilbake på en helg med tre TIL-poeng.