Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert 3,1 millioner tonn sjømat med en verdi på 120,8 milliarder norske kroner i fjor, en økning på 14 prosent i både mengde og verdi. Eksportverdien er det høyeste som noen gang er registrert og nesten 13 prosent høyere enn den forrige rekorden fra 2019. Siden årtusenskiftet har eksportverdien firedoblet seg og det var kun i 2003, 2004 og 2020 at næringen ikke kunne notere ny verdirekord. Et naturlig spørsmål blir dermed hvorfor næringen stadig setter nye rekorder, også i fjor, hvor etterspørselen fortsatt var negativt påvirket av stengte restauranter og logistikkutfordringer.

Under pandemien har sjømatnæringen vært definert som samfunnskritisk. Det bidro til at næringen kunne opererer så normalt som mulig. I tillegg er sjømat mat. Uansett hva som skjer, må vi ha mat og det er kanskje det siste vi velger bort, også under en pandemi. Når kjøpekraften faller, velger vi som forbrukere ofte rimeligere alternativer. Norge eksporterer sjømatprodukter som treffer forbrukersegmenter med både høy og lav kjøpekraft. Forbrukerne som mistet jobben under pandemien kunne derfor velge rimeligere alternativer, da kjøpekraften falt. De siste tiårene har vi sett at forbrukere som løftes ut av fattigdom har fått mulighet til å velge proteiner framfor karbohydrater. Når kjøpekraften øker ytterligere, kan man velge mer høyverdige proteinkilder eller spise oftere på restaurant.

foto
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea Foto: Nordea

Pandemien har påvirket oss alle. Fordi norsk sjømat er en global næring, har næringen lang erfaring med å tilpasse seg endringer i omgivelsene. I 2014 forsvant det største markedet for norsk sjømat over natten på grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer. Under pandemien har næringen vist stor fleksibilitet når mye av omsettingen måtte flyttes fra restaurantene og inn i dagligvarehandelen, da mange måtte stenge eller redusere kapasiteten for å overholde lokale smittevernregler. Alle disse forholdene har bidratt til at næringen klarte seg godt også under pandemien.

Når vi skal forklare den langsiktige veksten til sjømatnæringen er det umulig å komme utenom kapitaltilgangen. Uten en betydelig kapitaltilgang, enten fra eiere, banker eller investorer, hadde ikke næringen utviklet seg like raskt. Næringen evner å hente kapital fordi markedet har tillit til den framtidige kontantstrømmen til flertallet av selskapene i sektoren.

Et eksportvolum på 3,1 millioner tonn sjømat tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag året rundt. Næringen er derfor avhengig av et globalt marked. Globaliseringen har gjort det mulig å frakte sjømaten over store avstander og er en forutsetning for veksten. Under pandemien har vi imidlertid sett at transportkostnadene har økt kraftig, særlig for fly- og containerfrakt.

Fordi sjømaten omsettes i et globalt marked påvirkes eksportverdien naturlig av valutakursene. Selv om krona har styrket seg i 2021, er krona svak i et historisk perspektiv og bidrar til å stimulere både eksportverdien og ikke minst konkurransekraften til norsk sjømatindustri.

Megatrender forteller oss noe om hvordan verden beveger seg over tid. Sjømatnæringen har truffet på flere av disse, særlig fokuset på helse, sunnhet og bekvemmelighet. Likeledes har utvikling av nye produkter vært avgjørende for veksten, særlig fordi det bidrar til å kanaliserer råvarer inn i produktkategorier med høyere betalingsvilje. I torskesektoren finner vi flere eksempler på vellykket produktutvikling, ett av disse er skrei-merket torsk. Et annet eksempel er tinte filetprodukter basert på fryst råstoff. Et tredje er satsingen på fersk loins.

Laksen blir viktigere for Norge. I 2021 ble det solgt 1,48 millioner tonn laks med en verdi på 81 milliarder norske kroner, en vekst på 13 prosent fra i fjor. Til sammenligning eksporterte vi 0,48 millioner tonn laks i 2003 med en verdi på 10 milliarder norske kroner. Den formidable veksten i eksportverdien av laksen skjer fordi man evner å utvikle både produksjon og marked parallelt. Norge profitterte likeledes på ett fall i produksjonen i Chile i fjor.

I fjor ble det eksportert makrell for 5,9 milliarder kroner, en vekst på 18 prosent fra 2020. Veksten kommer som en konsekvens av rekordhøye makrellkvoter og stor etterspørsel, samtidig som norsk industri er konkurransedyktig og kjøper fisk fra utenlandske fartøy. Denne fisken blir foredlet i Norge før eksport. I fjor så vi også de første satsingene på fersk makrell. Framover er det forventet at filetering vil løfte verdien ytterligere. Verdien fra snøkrabbefisket var også rekordhøy i fjor. Totalt ble det eksportert snøkrabbe for over 800 millioner norske kroner i 2021. Snøkrabben har gradvis vandret vestover i Barentshavet og økt fangsteffektiviteten etter at norske fiskere ble kastet ut fra russisk sone.

Så lenge det ikke er kriser i markedet setter norsk sjømatnæring «alltid» nye eksportrekorder. Veksten kommer fordi man leverer produkter markedet ønsker. Veksten hadde imidlertid ikke vært mulig uten et velfungerende globalt marked og stor kapitaltilgang. Med en forventet økning i etterspørselen etter norsk sjømat og fortsatt god lønnsomhet i næringen, vil sjømatsektoren fortsette å vokse.

Motoren vil være laksen, på grunn av den store satsinger både innen tradisjonell oppdrett og ikke minst oppdrett på land og på mer eksponerte lokaliteter til havs. På markedssiden forventer Nordea at en økt asiatisk middelklasse vil stimulere etterspørselen etter laks, samtidig som økt markedsfokus og ny teknologi vil gjøre det mulig å kanalisere mer laks og annen sjømat inn i produktkategorier med stadig høyere betalingsvilje. Ny teknologi vil også gjøre det mulig å fiske på ny arter. Framover vil sjømatnæringen også profittere på et økt fokus på bærekraft. Få proteinkilder har så lave karbonavtrykk som sjømat, samtidig som de store sjømatselskapene arbeider aktivt med å redusere påvirkningen på omgivelsene fra sin økonomiske virksomhet.

Alle disse forholdene taler for en ytterligere vekst i sjømateksporten, slik at sektoren kan bli et av fundamentene i den norske velferdsstaten. På kort sikt vil en gjenåpning av restaurantsegmentet og færre transportutfordringer ha en positiv effekt på eksportverdien.