Omtrent fem minutter etter Gunnar Wilhelmsen hadde fått den første prognosen for valgresultatet i Tromsø, erklærte han rødgrønn valgseier og fire nye år. Tallenes tale viste at én av fire tromsøværinger gikk til stemmeurnene og forhåndsstemte på «han Gunnar».

I skrivende stund er valgdagsstemmene fra flere store stemmekretser ikke talt opp, men dette er kretser hvor de rødgrønne tradisjonelt står sterkt. Slik det ser ut når vi nærmer oss midnatt, gjør Arbeiderpartiet i Tromsø sitt tredje dårligste valg gjennom tidene. Likevel sto jubelen i taket da den første prognosen kom. Forklaringen ligger selvsagt i den nasjonale konteksten, hvor Arbeiderpartiet så vidt kreket seg over 21 prosents oppslutning.

Tromsø er «annerledesbyen» blant de større byene i landet – i Oslo, Bergen og Trondheim ligger Ap an til å gå ned fra 2019, mens Gunnar Wilhelmsen kan få tre ekstra partikolleger inn i kommunestyret. Det samme gjelder for SV. Av alle partiene i Tromsø-floraen, er det SV som gjør det best sett opp mot hvordan eget parti presterer nasjonalt. Til sammen snuser Ap og SV på 40 prosents oppslutning i Tromsø.

Det tok Høyre og Anne Berit Figenschau lengre tid å innse nederlaget, men klokka ti på kvelden måtte også de innse at slaget var tapt. Høyrebølgen er knapt et skvulp i Tromsø. Det betyr ikke at morgendagen på noen måte blir lys og enkel for Gunnar Wilhelmsen. Konstellasjonen han har styrt på de siste fire årene, bestående av SV, Ap, MDG og Sp, har ikke lenger flertall. Årsaken til det er Senterpartiets store fall.

Det er nesten smertefullt å lese partiets blodferske toppkandidat, Kathrine Strandli, sin brutalt ærlige analyse: Ingen vet hvem hun er. Melkøya-saken kom inn som en sklitakling fra regjeringskontorene i sør. Og noe hun unnlot å nevne: Lokallaget revnet på midten for ett år siden, og har siden ikke klart å stable seg skikkelig på beina igjen.

På spørsmål fra iTromsøs reporter går Strandli langt i å antyde at partiet vil velge en tilværelse i opposisjon, fremfor å drukne som juniorparti i en bred rødgrønn koalisjon: «Vi er et parti, og kommer til å fortsette, men kommer ikke til å ha noen makt over hvordan byen styres», svarte hun da hun ble spurt om hvordan hun ser på partiets fremtid.

Sentrum i Tromsø-politikken ligger nede med brukket rygg. KrF ligger an til å gjøre sitt verste valg noensinne, og Venstre har heller ikke mye å juble for.

Da var stemningen desto mer rocka på Rødts valgvake på Blårock. Partiets listetopp Peder Joakimsen hadde flyttet seg ned fra Gunnar Wilhelmsens venstre øreflipp, som han ville dra i for en ukes tid siden, og ned til skrevet: «Vi skal ta balletak på Gunnar», erklærte han fra scenen til vill jubel.

Hvor sterkt det taket blir, avhenger av om Rødt ender opp med to eller tre mandater. Blir det tre er sjansen stor for at Wilhelmsen kan klare seg med tre samarbeidspartier, slik som i dag, men med et rollebytte mellom Senterpartiet og Rødt, der Rødt går inn i forpliktende samarbeid, mens Senterpartiet stemmer fra sak til sak i kommunestyret.

Blir det fortsatt to mandater for Rødt, og KrF klarer å klore seg fast på rådhuset, kan Wilhelmsen måtte gå mange og svette runder rundt forhandlingsbordet de neste tre dagene. Kanskje trenger han både MDG, SV, Sp, Venstre og KrF med seg for å sikre flertallet.

Det kan bli svett både i øreregionen og andre vitale kroppsdeler.