En nyvinning som har kommet ut av forhandlingene mellom de rødgrønne partiene er et nytt politisk monster-organ: Klima, miljø, natur, næring, samfunn, kultur, idrett og friluft.

Det er forståelig at kreativiteten for å finne gode og fyndige navn ikke var på topp under intense forhandlinger i sene nattetimer. Selv om det foreløpige navnet er komisk dårlig, er det imidlertid ikke det som er problemet med dette utvalget.

Navnet er avslørende. Det indikerer en så vid portefølje at de stakkars folkevalgte som skal sitte i det, skal få en stri tørn med å ta kloke og innsiktsfulle beslutninger. Prøv å forestille deg selv at du skulle skaffe deg god forståelse innen alle feltene i dette utvalget.

Hvorfor er det logisk å putte kultur og klima i samme utvalg? Det er ikke logisk. De rødgrønne skriver riktignok i sin politiske plattform at «klima, miljø og natur legger rammene for all politikk, og […] bærekraft skal ligge til grunn for alle politikkområder».

De rødgrønne partienes kanskje sterkeste grep innen naturvern, er at de vil innføre et såkalt arealregnskap. Det kommer i tillegg til, og ved siden av, det økonomiske budsjettet, samt budsjettet over CO₂-utslipp og klimatiltak – klimabudsjettet. Det sistnevnte ble innført i forrige periode.

Det nye arealbudsjettet betyr at kommunen blir nødt til å skaffe seg oversikt over kommunens ulike naturtyper og -mengde, og vektlegge denne oversikten i kommende arealbruk. Har man lite tareskog igjen, kan man rett og slett ikke fylle ut sundet og ødelegge akkurat denne naturtypen på dette arealet, selv om formålet måtte være aldri så godt.

Det samme gjelder spørsmål som nærings- eller boligetablering på matjord, i myr eller andre viktige biotoper eller karbonlagre. Nettopp dette hensynet er det som har gjort at ordførerens hyttebyggingsprosjekt i Håkøybotn har blitt stedt til hvile i hans egen politiske plattform for de neste fire årene.

Alt dette er vel og bra og på høy tid at innføres i norske kommuner. Men beskrivelsen av politikernes viktigste grep på naturfeltet gjør det åpenbart at det ikke hører til i et samleutvalg sammen med idrett og kultur. Hvis klima og natur skal ligge til grunn for alt kommunen foretar seg de neste fire årene, kan det ikke ligge i restekurven.

Klima og miljø hører helt åpenbart inn under porteføljen til Kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY). Det er i KOBY naturtyper reddes eller dør, for det er i kommunens samfunns- og arealplaner at deres skjebne besegles. Og disse planene bestemmes altså i KOBY.

Hvorfor i all verden plasserte de rødgrønne naturpolitikk sammen med kultur og idrett? Angivelig fordi disse to utvalgene var for små for seg selv, og partiene trengte, i anstendighetens navn, å unngå en utvidelse av antall utvalg. De utvider tross alt formannskapet fra 11 til 13 medlemmer for å få plass til alle flertallspartiene i det utvalget som styrer pengesekken i kommunen. Da ble det opportunt å slå sammen de to miniputtene til ett utvalg. Men naturlig er det vitterlig ikke.

Dette er ikke flisespikkeri uten praktisk betydning. Hvis de rødgrønne mener alvor med at klima- og miljøpolitikk skal ha en helt sentral plass i tromsøpolitikken, da kan ikke arbeidet med denne til tider tunge og innfløkte materien plasseres i et utvalg som setter det helt på sidelinjen i forvaltningen av byen. Det får ikke hjelpe at KOBY, som er et tungt utvalg fra før, blir enda tyngre. Næring passer også best inn i dette utvalget.

Hva da med restene av det ikke lenger så monstrøse utvalget? Både kultur og idrett kan innlemmes i skole- og oppvekstutvalget. Det kunne rett og slett føre til at de to sektorene, som for kommunens del omfavner breddeidretten og kulturskolen, blir satt i bedre sammenheng med «kundenes» oppvekst. «Friluft», hva nå det betyr i praksis, passer vel godt inn i Helse- og omsorgsutvalget under merkelappen «folkehelse».

Ja, dette blir tunge utvalg, som betyr mer jobb per folkevalgt. Det krever at administrasjonen legger seg i selen for å skrive kortfattede, gode og poengterte saksfremlegg. Her er det betimelig å påpeke at et regjeringsnotat normalt ikke skal overstige to A4-sider. Klarer man å styre landet slik, skal man vel klare å styre landsdelshovedstaden slik også.

Uansett er det ikke sikkert at det vil bli mer jobb for den enkelte, når sakene man får til behandling har en logisk sammenheng, og man kan trekke på kunnskapen man etter hvert tilegner seg, på tvers av sakene som behandles.

På et så viktig område som klima og natur er det rett og slett nødvendig. Hvis ikke står vi i fare for at Gunnar Wilhelmsens nye monster vil sluke sine barn. Det beste er å trekke ut pluggen før det våkner.