Det kan være verdt å reflektere over kirkebygningene i Tromsø. De forteller en god del om hvordan tro og tanke har utviklet seg i byen. De sier noe om brytninger og konflikter, og uten tvil preger de byens arkitektur.

Den første kirka i Tromsø ble reist av Håkon Håkonsen i 1250, og den er nevnt i hans saga. Trolig sto den på Prostneset, omtrent der domkirka står nå. Kirka var verdens nordligste, en grensekirke. Den ble omtalt som en Maria-kirke «juxta paganos», nær hedningene. Etter det har det alltid vært kristne kirker i byen, men det er først på 1700- tallet vi har tegninger som illustrerer hvordan de så ut.

I dag har Den norske kirke i alt ni kirker og fem kapell, samt interimskirke på Slettatorget. Den eldste er Elverhøy kirke, bygd i 1803. Den var en tid domkirke, og sto ved siden av dagens domkirke da den ble bygd i 1861. Så ble den flytta til området ved dagens fylkeshus, deretter til Elverhøy i 1975.

Dagens domkirke må ha virket enorm da den ble bygd, med sine 600 plasser. Den er en av de største trekirkene i landet, og eneste lutherske domkirke i tre. Plasseringen er unik, og med den nyrestaurerte parken omkring er den en perle i byen.

Ishavskatedralen er Tromsøs mest kjente kirke. Den er i formell forstand ingen katedral. En katedral er en kirke biskopen har stol (cathedra), altså holder til. Men Tromsdalen kirke, som er det egentlige navnet, tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig og vigslet i 1965, er et mesterverk og symbol for hele byen, så det er ikke så merkelig den kalles katedral. Det er interessant at kirka var tenkt uten det enorme mosaikkbildet av Victor Sparre på østveggen. Kirka skulle være helt transparent, slik at natur og kirke gikk i hverandre.

Yngst er Kroken kirke fra 2006. Det er en arbeidskirke i murstein. I underetasjen ligger døvekirka. Kirka er blitt et kulturhus for bydelen. En annen arbeidskirke, en av de mest besøkte kirkene, er Grønnåsen kirke ved Fløyahallen midt på Tromsøya.

Det er flere særpregede kirker i distriktene. På Brensholmen finner vi Hillesøy kirke, med to gamle alterskap fra katolsk tid. Like under Bentsjordtinden ligger Bentsjord kapell. Lakselvbukt kirke, og gamle Ullsfjord kirke ligger begge i Ullsfjord menighet, på hver side av fjorden. Sistnevnte er bygd et år etter domkirka og har samme arkitekt.

Det meste spesielle gudshuset er etter min mening Gåsvær kapell ute i Sandnessundet. Den er plassert på ei lita øy med to hus. Kirkegården er fra midten av 1800- tallet, men kapellet er langt yngre. Det er folket ute i øyene som har bygd den og eier den. Det er regelmessig gudstjenester, begravelser og vielser der, og konfirmasjon hver pinse. På den tradisjonsrike kirkegårdshelga på sommerstid pyntes gravene og julaften tennes det lys.

En annen kirke med en særpreget historie er Kvaløy kirke fra 1962 på Kaldfjordeidet. Den er ombygd av en tidligere tyskerbrakke. Mye dugnad er lagt ned av folket der for å få reist kirka. Altertavla har bibelske motiver, men på hovedbildet, et tresnitt, viser Jesus seg over fiskebåter på vei hjem i grov sjø i en fjord som til forveksling ligner Kaldfjorden.

I 1842 ble den såkalte konventikkelplakaten opphevet, nå var det ikke lengre ulovlig å drive forkynnelse utenfor statskirka. Vanlige folk fikk lov til å preke. Virkningen kom raskt i Troms, læstadianismen slo rot, men læstadianerne forble innenfor kirka. Men andre typer vekkelsespredikanter begynte å tale for utmeldelse av statskirka.

Det kokte i byen på denne tiden, det var til og med slåsskamper, og frie menigheter ble opprettet med egne gudshus. Dessuten etablerte Den katolske kirke seg i 1861 og bygde Vår Frue kirke. Den katolske kirke var en misjonerende kirke, målet var å vinne fotfeste i nord gjennom en egen Nordpolmisjon. Som et svar på konkurransen ble Indremisjonen dannet for å hjelpe statskirka med å holde stand.

I dag, når du går gjennom byen, ser du resultatene av det som skjedde rundt 1860 og noen tiår fremover. Hendelsene ble manifestet gjennom bygninger, særlig i Grønnegata og Vestregate. Først ute var «Frie apostoliske christelige Menighet», dagens Frimisjon, som er en av Norges aller eldste frikirker fra 1856. Men vi har også Metodistkirka, Baptistkirka, adventistene, Apostolisk tro, Frelsesarmeen og pinsevenner, samt Indremisjonen, som nå heter Nordkirken.

I nyere tid bygde katolikkene St. Elisabeth hjemmet og i 1998 Karmelittklosteret Totus Tuus i Holtvegen, kirka i dette anlegget er avgjort verdt et besøk.

Nå skjer det en ny endring. Flere av de tradisjonelle frikirkene flytter ut av sentrum, og underavdelinger av afrikanske pinsevenner og ortodokse kristne etablerer seg. Islamsk tro er for lengst på plass og er i ferd med å reise bygg. Det livssynsnøytrale Sállir seremonihus er etablert på Kvaløysletta. Det kommer i tillegg til Tromsø gravkapell fra unionsoppløsningsåret.

Troen i byen endrer seg og setter sine spor, også materielt gjennom bygninger, mange av dem vakre og interessante.