Tromsø Matsentral gjør en helt fantastisk flott og viktig jobb for de av oss som ikke får det til å strekke til. Den verdige vinneren av «Årets tromsøværing» i 2018 gjør en uvurderlig jobb.

Matsentralen kaller seg selv et grossistledd og leverer mat til blant andre Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Virkelig, Kafé X og Røde Kors, i tillegg til å drifte sin egen utleveringsstasjon og kjøre mat ut til flere hundre husstander.

Deres eksistens er i seg selv et bevis på at velferdsstaten ikke favner godt nok om alle, og sånn sett skulle man egentlig håpe at det ble mindre og mindre bruk for dem. I stedet er det en ordning flere og flere har blitt avhengige av.

I løpet av 2022 omfordelte Tromsø Matsentral ufattelige 223,7 tonn mat, en økning på 40 tonn fra 2021. Det er en økning vi som samfunn burde bli bekymret av.

Vi har nettopp lagt bak oss en måned der sedvanlig fråtsing i mat, gaver og fyrverkeri avdekker at mange tilsynelatende fortsatt har det bra, til tross for dystre skyer med prisøkning, renteheving, økte drivstoffpriser og strømkrise.

I Norge ble det brukt anslagsvis 100 milliarder kroner på julehandelen og rundt 300 millioner på fyrverkeri, det siste 60 millioner kroner mer enn rekorden som ble samlet inn under TV-aksjonen tidligere i høst.

Forskjellene i Norge fortsetter bare å øke, og situasjonen i vår egen kommune er intet unntak. Gjennom serien «Byen vår» har iTromsø, gjennom både statistikk, reportasjer og konkrete enkelthistorier, vist at det er mange familier her i byen som sliter med å få endene til å møtes.

Det er lite ved den økonomiske situasjonen som tyder på at de som fikk det vanskelig i fjor, vil få det stort enklere i år. I tillegg vil trolig ytterligere flere oppleve økonomiske problemer i månedene som kommer. Det er derfor god grunn til å lytte til forbrukerøkonomene, som forteller oss at vi alle snarest bør sørge for å tilpasse oss vår egen personlige økonomi.

Matsentralen går etter alt å dømme inn i et år der de vil få ytterligere mer å gjøre, og der de trenger all den hjelp og støtte de kan få, fra både dagligvarekjeder, det offentlige og fra frivillige. De har lenge gjort en svært viktig jobb, og som lokalsamfunn vil vi ha stort behov for deres tjenester i tiden fremover.

Dessverre, må en nesten si.