Antallet tromsøværinger som bor i sentrumsområdet har sunket fra nær hundre prosent på begynnelsen av 1900-tallet til to-tre prosent de siste tiårene. I tall er det snakk om en reduksjon fra over ti tusen mennesker til nesten tre tusen i dag. Sentrum er med andre ord ei fraflytningsbygd som får selv det mest kriserammede fiskevær til å rødme.

Å bo i sentrum ble trendy da det ble mulig for ressurssterke mennesker å drikke alkohol offentlig, en følge av jappetida og datidens fønvind fra høyre, som på mange måter var med på å normalisere Norge. Jappene var først ute med alt som var bra: mobiltelefoner og det å drikke offentlig uten å være alkoholiker. Det nye drikkemønsteret, blant annet, gjorde at stadig flere voksne mennesker ønsket å bo i sentrum. De første boligene som ble bygget i sentrum i min levetid er bygården i Parkgata. Og deretter kom det, som kjent, så meget.

Sentrum skulle revitaliseres. «Urbant» fikk samme sus over seg som soignert, klasse, møblert og pianotimer. Til tross for at urbant beskriver miljøet ei leilighet befinner seg i, kan man nå, ifølge boligannonser, få kjøpe leiligheter som i seg selv er urbane. Ingen vet hva ei «urban leilighet» er for noe. Men det er fint og verdt å betale ekstra for.

Boliger i sentrum har vært ei politisk målsetting. Men på visse betingelser. Kommunen deler sentrumsområdet i to deler: «City» der handel, kultur og uteliv er den primære funksjonen. Her er det ikke tillatt med boliger i andre etasje mot gata. Og randsonen, bymessige strøk som for det meste preges av boliger. Her er reglene mer liberale.

Boliger er sårbar for støy. De som bor i sentrum fordi de vil bo i sentrum er sårbare for det som gjør sentrum til sentrum. Sentrum er full av festivaler, trafikk, «fuldemannssang» (som det heter på dansk) og andre støyproduserernde næringer som ligger i sentrum ... fordi det ikke lar seg kombinere så lett med boliger. I tillegg kommer fuglelivet som holder folk våkne om natta om sommeren.

Mellom Stortorget og Bispegata ligger en av de fineste gatestrekkene i sentrum. Slitent og forfallent i mange år, endelig skjer det noe her. Med Verdensteatret, Nitty Grity, den indiske restauranten Elephant samt rykter om et mikrobryggkonsept og hvem vet hva som vil skje med husrekken som renoveres. Dette kan bli Norbyens svar på Sørbyen. Ei tett klynge av fine utesteder og et glimrende åsted for musikk, holoi og generell skjårr og alo.

Men. Forutsetning for at denne gata pusses opp er det lages leiligheter i de gamle gårdene i alle etasjer unntatt gateplan. Det finnes visstnok ikke marked for slike kontorlokaler. Så valget sto mellom boliger i Storgata. Eller videre forfall, til husene til slutt ramler sammen av seg selv. Så da ble det gitt dispensasjon for boliger i alle rom. Og mange kommer til å ha soverom ut mot gata.

Restaurant og barkonseptet Nitty Gritty som skal åpne i førsteetasjen av en slik boliggård, ser ut til å ha gått seg fast i en byråkratisk hengemyr. En av de mange tingene er nabokonflikt. Hvem vil bo i etasjen over et utested som har åpent til skjenkestopp? Ikke jeg i alle fall. Jeg kan ikke sove i samme rom som et armbåndsur, da tikkingen holder meg våken. Men folk har forskjellig toleranse.

Så da er spørsmålet om de som har kjøpt seg inn i etasjen over Nitty Gritty var klar over hva slags naboer de fikk. Hvis ikke, opplyste megleren om dette? Naboskap til et utested vil for mange gjøre boligen ubeboelig. Manglende sovemuligheter må kunne sies å være en svært vesentlig mangel ved en bolig. Her bør det i så fall være snakk om å få hevet kjøpet eller få kraftig avslag. Spesielt siden det virker som om lydisoleringen kanskje ikke er helt optimal.

Eller så må utestedet stenge klokken elleve på kvelden.

Saken med Nitty Gritty er ikke avgjort, og det bør skapes en løsning som er mest mulig rimelig for alle parter. Men det er i alle fall veldig synd for alle oss andre om Nitty Gritty ikke kan ha åpent lenge. Prinsippet er likevel klart: Uansett hvor mange som bor i det sentrale sentrum, er det ikke et boligområde. Beboerne skal tilpasse seg. Ikke bylivet.

Det finnes tilsvarende planer i sørenden av Storgata, i nummer 32. I bygget som ligger mellom Lugar 34 og Globus søkes det om å innrede leilighetshotell i etasjene over. Og pub på gateplan. Da må det være en formidabel støyisolering på alle måter. Spesielt siden soverom, som alltid, ligger mot gata. Regelen ser ut til å være at soverom skal være mot støyutsatt side.

Ja, det bør bygges flere boliger i sentrum. Men de må plasseres der de ikke skaper konflikt. Hvis vi ikke kan lage bråk i sentrum, hvor da?