Under onsdagens kommunestyremøte skal politikerne ta stilling til ny reguleringsplan for en ny E8 inn til Tromsø. Tilblivelsen av veien har vært så kronglete og full av omkamper at det er vanskelig å tro vi kan nærme oss en konklusjon og en spade i jorda.

Mange ble nok overrasket da regjeringspartiene i fjor høst annonserte at de ville finansiere E8 og at den skulle bygges uten bompenger. Det var altså ikke lenger bare noe luftig valgkampløfte, her ble klingende mynt stilt til rådighet.

Bakteppet var at regjeringspartiene forhandlet om en samferdselspakke som følge av en gryende misnøye om bompenger like før valget. Frps Per-Willy Amundsen fant fram storslegga og mente Frp burde gå ut av regjeringa om ikke Tromsøs nye E8 fikk finansiering og ble bompengefri.

Med eller uten Amundsens ultimatum: Det ble en stor seier for Frp og Tromsøs bilister. Veien skulle bygges, og den skulle bygges bompengefri.

Samtidig slo regjeringa fast at veien skal anlegges langs den såkalte vestre trasé, som er estimert å være langt rimeligere enn en trasé på den østre siden av Ramfjorden. Og nettopp trasé har vært stridens kjerne i denne saken:

Innfartsveien til Tromsø kunne vært både bygd og vært moden for vedlikehold, hadde det ikke vært for alle de gangene våre lokalpolitikere har snudd i sine trasépreferanser.

Nå er imidlertid både finansiering og vilje fra sentrale myndigheter i boks. Da kan ikke byens politikere snuble ved målstreken ved å kreve nok en omkamp.

Sannheten – som jo de samme politikerne er klar over – er at tromsøfolk flest er rivende likegyldig til valg av trasé så lenge veien bare blir bygd. Og slik har det vært lenge.

Likevel ser det ut til at et lite mindretall i Tromsø, bestående av blant annet deler av Senior-Høyre og Frp vil stemme mot reguleringsplanen, for heller å kunne ta nok en omkamp om trasévalg.

Det finnes flere gode argumenter for begge traseer, også for den dyrere østre traseen som regjeringa altså har vraket. Men gode argumenter blir dårlige argumenter når de medfører at veien ikke blir bygd.

Tromsøpolitikerne har med rette de siste årene sendt ett signal til regjeringa: Stridens tid er forbi, vi vil bare at veien skal bygges, uavhengig av trasé. Den beskjeden lyttet regjeringa til. Da vil det være en fullverdig politisk skandale om kommunestyret nå skulle sende et motsatt signal – og i stedet starte nok en ny omkamp.

Man må spørre seg hva som er viktigst: Å ri sine kjepphester enda lenger ut i hengemyra? Eller å holde en stø kurs mot målstreken?

Om ikke politikerne nå støtter en ny reguleringsplan, så fortjener vi ikke noen ny vei.