Det har vært ei helt fantastisk uke, sett med Bodø-øyne. Nyttårsrakettene hadde knapt landet før byen symbolsk kunne markere inngangen til 2024 med å sparke i gang «Bodø 2024», året da byen i Nordland er «europeisk kulturhovedstad», sammen med det kulturelle kraftsenteret Tartu, den nest største byen i verdens 157. mest folkerike land, Estland.

Det som likevel stjal overskriftene, både lokalt og nasjonalt, var at den gulkledde fotballklubben Bodø/Glimt startet året med å kjøpe både treneren og lagets beste spiller, til Tromsøs fotballstolthet, TIL. iTromsø sitter på sikre kilder som likevel avslører at dette bare er en liten puslebrikke i en større plan, nemlig Bodø bys enestående prosjekt «å bli Tromsø».

iTromsø erfarer (som TV2 pleier å si når de stjeler nyheter fra andre mediehus og later som det er deres egne opplysninger de er tuftet på) følgende 11 punkt i Bodøs plan om å bli større, viktigere og bedre enn Tromsø. Samt Tromsøs ene mottrekk.

1. Kjøpe målkongen

Nå har allerede Bodø/Glimt kjøpt TILs største egenavlede spisstalent, TILs største ungdomstalent, TILs beste spiller og midtstopper og TILs trener, og gjort sistnevnte til veskehund for Glimts trener, men slikt småplukk er selvsagt ikke nok, i hvert fall ikke når man har hundrevis av russiske millioner på konto, og kjøpekraften er som hos en dritings ungkar på bordell, etter å ha vunnet i lotto og spist seg mett på Viagra.

Derfor vil de videreføre dette prosjektet ved å kjøpe Sigurd Rushfeldt, som – til tross for at han har lagt opp fortsatt er Norges beste spiss – alle vet at er tidenes målkonge i norsk toppfotball.

Ergo vil Glimt kunne sette seg selv på tronen og skryte av at «han Røsh» er deres spiller – førr evig. I retur sender de Jahn Ivar «Mini» Jakobsen til TIL, noe TILs daglige leder, Øyvind Alapnes, markerer ved å sette en statue i naturtro størrelse av Mini, på sokkel på toppen av hotellet The Edge (Alapnes’ forrige arbeidsplass), så det skal være mulig å se den.

2. Kjøpe cuptrofeet fra 1996

Cupgullet TIL vant så fortjent den 27. oktober 1996, på 25-årsdagen til en glad fauskeværing, er noe Øyvind Alapnes mener at TIL har liten bruk for, i likhet med klubbens beste spillere og trener, og her ser han sitt snitt til å cashe inn friske penger på TILs slunkne konto.

Å selge navnet på hjemmebanen til en bank er nemlig ikke nok, og derfor vil han ikke klare å stå imot Glimts bud på det gjeve trofeet. Overrekkelsen blir gjennomført i en seremoni, der den tidligere TIL-spilleren Runar Berg begår nok en «hands», og legger sine klamme hender på trofeet, til stor og etterlengtet jubel for Bodø/Glimt, som nå også eier matchvinneren fra kampen.

3. Kjøpe innbyggere

Innbyggertallet i Bodø er et ømt tema i sør, ikke minst siden det er betydelig mindre enn i landsdelens hovedstad Tromsø. Bodø skal derfor gjennomføre kongstanken de har hatt i mange år, der de kjøper alle kommunene i Salten, som videre gjør at kontinentale knutepunkt som Fauske, Sulitjelma, Rognan, Straumen, Røsvik og Valnesfjord blir regnet inn som en del av Bodø sentrum. På sikt håper de også å kunne kjøpe hele Sverige, som da vil gi Bodø sentrum et innbyggertall større enn New York.

4. Kjøpe høydemeter og fjell

Bodø har i all hemmelighet, i samarbeid med byens næringslivspolitiske kaptein og idol, forretningsmannen Arthur Buchardt, kjøpt Wikipedia, der de har bestemt at bydeler utenfor det harde sentrum av Tromsø ikke skal regnes med når man teller innbyggere. Faktisk er det kun folk som bor inni tunnelanlegget på Tromsøya som skal regnes, og der bor det ingen.

Av den grunn vil Bodø årlig innkassere tittelen «Nord-Norges største by», i svak konkurranse med Harstad, Mo i Rana, Alta og Narvik, mens Tromsø mister bystatus og må legge ned både administrasjon og domkirke, samt brenne begge bruene sine til Tromsøya.

5. Kjøpe enda mer fjell

Samme Buchardt har allerede fått lov å bygge verdens største trehotell på Bodøs største og mest populære topp, Rønvikfjellet. Denne fallosen i tre, som bærer navnet Wood Hotel (på folkemunne kalt «Woody»), antas å bli minst like høy som selvbildet til Buchardt, som ser på seg selv og hotellet som en gave til byen, og målet er på sikt å bygge det så høyt at Rønvikfjellet (135 meter) blir høyere enn både deres egen Keiservarden (366 meter) og Tromsdalstindens 1.238 meter.

Om dette ikke går, har Bodø/Glimts daglige leder, den forhenværende fauskegutten Frode Thomassen, lovet å selge Glimt-spiller Patrick Berg til en russisk klubb og bruke pengene uavkortet til å kjøpe Tromsdalstiden, skjære den løs og sette den ved siden av «Stormen», milliardsluket av et kulturhus byen i Nordland drifter.

Thomassen, som for lengst har solgt fauskedialekten sin for en formue, sier at dette kjøpet utelukkende gjøres for hele landdelen og nasjonen og verden; og vil nok utbryte stolt at om Bodø og Bodø/Glimt blir bedre, blir også hele verden bedre.

6. Kjøpe kulturlivet i Tromsø

Siden Halvdan Sivertsen er født i Tromsø, kan han selvsagt ikke regnes som deres egen Halvdan, selv om han skrev Bodø/Glimts offisielle sang for cupfinalen i 1996, «Ti tusen tommeltotta» (med den poetisk briljante åpningslinja «Na, na, na. Na, na, na. Na, na, na, na. Na, na, na. Na, na, na. Na, na, na», ei linje Bodø kommune i sin tid kjøpte fra Roxettes «She’s Got the Look»).

Ergo planlegger de å kjøpe seg opp på fronten, og dette skal finansieres ved å selge Daniel Bassi og Runar Espejord tilbake til Tromsø, i bytte mot Dagny, Arthur Arntzen, Hålogaland Teater, Nordnorsk kunstmuseum, Kirsti Sparboe, Buktafestivalen, Ketil Høegh, Nordlysfestivalen, Musikkonservatoriet, Knut Erik Sundquist, Ordkalotten …

… trekker pusten og fortsetter …

… mastertapene til The Pussycats- og Tobben & Ero-skivene, Anneli Drecker, Rakettnatt, Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen, Röyksopp, Insomniafestivalen, Geir Jenssen, Mimmi Tamba og TIFF. Og alle restaurantene, klubbene og utestedene. Da begynner også begrepet «europeisk kulturhovedstad» så smått å gi mening.

7. Kjøpe SpareBank 1 Nord-Norge (SNN)

Etter at Nordlandsbanken i 2003 ble spist opp av DNB og eliminert med et tastetrykk, har Bodø lengtet sårt etter å få sin egen bank, og dette skal nå løses ved at Bodø kommune – i samarbeid med Frode Thomassens Dialektfond, Arthur Buchardt og Dutte og Runar Berg – kjøper hele SNN.

SNN er selv veldig fornøyd med dette, da de allerede i en årrekke har siklet på både Bodø og Bodø/Glimt, Berg-familien og Frode Thomassens dialekt, og de vil derfor selv være med på å kjøpe og selge både seg selv og sjela si, under en fusjon- og emisjonsprosess som går under navnet «Bodøsamfunnsløftet Glødende sellout».

Med seg i fusjonen vil SNN også kreve at Norges Råfisklag og Sjømatrådet flytter sine hovedkontor fra Tromsø til Bodø.

8. Kjøpe Mediehuset Nordlys

Den selvbestaltede landsdelsavisa Nordlys er større en Nordlands flaggskip Avisa Nordland, og dette er fælt å forholde seg til, for i disse kretser er det selvsagt, akkurat som hos Buchardts trehotell, størrelsen, og ikke innholdet, som teller.

Den søkkrike forretningsmannen Benn Eidissen, som fortsatt er skikkelig sur for at det ikke ble noe av flyttingen sin til det kjente skatteparadiset Bø i Vesterålen, vil stå for finansieringen, og han har allerede elegant plassert sønnen i redaksjonen hos Nordlys. Familiebedriften vil derfor øke både porteføljen og mediemangfoldet i Bodø, bare med et par kjappe runder i Vipps.

9. Kjøpe seg et stort bryggeri

I Bodø har de ikke kunnet skåle i selvprodusert industriøl, siden Nordlandsbryggeriet i 1988 solgte sjela og gjærstammen sin til Ringnes. Ølet tappes i dag med vann fra Østlandet og kjøres med semitrailer til sitt gamle marked, og smaker både bittert og rart.

Av den grunn er planen å kjøpe verdens nordligste og beste øl, det lokaleide Mack-ølet, noe som også gjør at Bodø vil slå flere fluer i én smekk, og de vil samtidig kalle seg verdens nordligste og største by. Kjøpet finansieres ved at Mediehuset Nordlys, som Bodø nå eier, selger sine siste distriktskontor og dermed også merkenavnet «landsdelsavisa».

10. Kjøpe UNN, UiT og Helse Nord

«Universitetet» i Bodø, orddelingsfeilen «Nord universitet», lider smertelig under store mindreverdighetskomplekser for universitetet med det særs kronglete navnet «UiT Norges arktiske universitet», og derfor kjøper de opp hele UiT og flytter administrasjonen til drabantbyen Bertnes, like utenfor Bodø sentrum.

I samme slengen kjøper de hele Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og siden dette er Nord-Norges største arbeidsplass, vil nå Bodø bli verdens største arbeidsplass. Kjøpet vedtas i styret til Helsenor, der Bodø har sikret seg flertall i styret ved å kjøpe helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – billig.

Med dette grepet vil de også legge ned all helsehjelp til folk som bor i Troms og Finnmark, som vil føre til en massedød i landets to nordligste fylker, som igjen vil gjøre forholdstallene i innbyggertallene mellom fylkene svært gunstige, sett med Bodø-øyne.

11. Kjøpe Tromsø lufthavn

Bodø lufthavn skal som kjent flytte hele hopprennet 900 meter, til en kostnad nesten like stor som en overgangssum for en midtstopper fra Bodø/Glimt til en russisk klubb, eller fem milliarder kroner, som det også heter.

Dette har allerede staten sagt at de skal betale, men for å realisere planene må befolkningsveksten i Bodø øke med cirka det dobbelte. Dette er derimot allerede gjort rede for (se punkt 3.).

12. Mottrekket fra Tromsø

Det ligger altså an til en durabelig maktforskyvning i nord. Bodø kjøper alt og alle og vil kunne imøtese en fremtid som Nord-Norges konger og dronninger.

Betyr så dette at Det Store Slaget om Nord-Norge er over før det hele er i gang? Selvsagt ikke. For Tromsø har nemlig mangemilliardæren og den Onkel Skrue-på-speed-snille onkelen Trond Mohn på sitt parti.

Han vil derfor kjøpe alt tilbake og gi det til Tromsø. I tillegg har Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen (som har kjøpt den nedlagt Nato-ubåtbasen Olavsvern) gode kontakter med både russiske og amerikanske ubåter, samt en egen hotline inn til sin partifelle Jens Stoltenberg, generalsekretæren i Nato. Sammen har de nennsomt planlagt et sleipt mottrekk over tid, som er å sende to trojanske hester motsatt vei.

Skjalg Fjellheim, tidligere politisk redaktør i Nordlys, og Stig Jakobsen, tidligere sjefredaktør i Mediehuset iTromsø (og faren til en Glimt-spiller som har vært TIL-spiller) besitter nå to av de mektigste stillingene i Bodø, som henholdsvis direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Helse Nord RHF og sjefredaktør i Avisa Nordland. Her skal de jobbe med å rive skiten ned fra innsiden.

Og folket i Tromsø selv? Næh, de er bare happy, skåler i bayer på Ølhallen, vel vitende om den hellige treenigheten «666-trippelen» fortsatt plasserer dem øverst på pallen i nord. 1. Cupgull i 1986. 2. Cupgull i 1996. 3. Ubestridt ener i hele landets klamydiatopp i 2016.

Tygg på den, der nede i Nordland. For å parafrasere radiolegenden Bjørge Lillelien, da Norge sensasjonelt hadde slått England i fotball i 1981: «Your boys and girls took one hell of a beating»!