Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), med ansvar for gjennomføringen av kommune- og stortingsvalg, mislikte en forskningsrapport om uønsket påvirkning av norske valg. Det var departementet som selv hadde bestilt rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt. Oppdraget var høyst betimelig.

At utenlandske krefter – primært Russland – har vært aktive med å spre desinformasjon og fremme polarisering foran valg i Vesten, er solid dokumentert. For noen få dager siden ble en angivelig russisk spion avslørt i Tromsø, etter at han under falsk identitet hadde fått innpass i forskningsmiljøet på universitetet som gjesteforsker.

Men statsråden mislikte altså ett av scenarioene så sterkt at han holdt rapporten unna departementets nettsider og ba forskerne melde seg inn i en organisasjon eller et parti i stedet for å pakke det inn i en forskningsrapport.

Utblåsningen gjaldt en vurdering av hvordan fiendtlige aktører kan tenkes å bruke sosiale medier og skjult finansiering for å berede grunnen for en folkeavstemning om EØS-avtalen i stortingsvalgåret 2025. Det åpenbare formålet ville være å isolere Norge fra EU-samarbeidet, som et bidrag til splittelse i det Europa som fortsatt står samlet på Ukrainas side.

Det må være mulig å forstå at dette er en reell og høyaktuell problemstilling, og ikke et anslag mot den selvfølgelig helt legitime EU- og EØS-motstanden her i landet.

Gjelsvik var imidlertid bekymret for at «folk kan tro at dette er faktiske sårbarheter i valggjennomføringen i Norge» og at forskningsrapporten kunne nøre opp under konspirasjonsteorier. I det siste leddet nærmer han seg et poeng. Dagens Næringsliv har påvist hvordan Gjelsvik fram til han ble statsråd deltok i Facebook-gruppen «Nei til EØS-EU-Schengen-ACER», der det blant annet spres «fakta» om vaksinemotstand, strømmålere og 5G-nett som inngår i skumle planer og oppløsning av det etniske Norge, noe av det sauset sammen med EU/EØS-motstand.

Å legge ut sine stortingsinnlegg i slike fora, bidrar til å legitimere dem.

Nå har Gjelsvik valgt å publisere rapporten likevel og å si seg glad for at den diskuteres og debatteres. Men diskrediteringen av forskere som «blander fiksjon og virkelighet» står i skrivende stund ved makt. Denne saken etterlater et inntrykk av en valgminister som ikke kan eller vil forstå en helt vesentlig trussel mot norske valg i hybridkrigens tid. Det bør statsministeren ta konsekvensen av.