Daglig er det innlegg i avisen om dyre priser på boliger i Tromsø kommune. Men boligkrisen er den mest politikerstyrte krisen i Tromsø. Politikerne som styrer i dag har skapt denne krisen, og ingen andre. At de politikerne som har skapt krisen skal løse den, det er bare å glemme.

Problemet som ligger i dagen, er at det er kun på Tromsøya du får lov til å bygge i dag. I resten av kommunen er det mer eller mindre totalforbudt område, her er det museums- og nasjonalparktanken som gjelder.

Dagens styringspartier er ansvarlig for utviklingen, og Ingen andre. For virkeligheten er at uansett hvilke byggeprosjekter du søker om utenfor øya så er nei-stemplet på i utgangspunktet, det er blitt en umulighet å bygge selv på tomter som er utgått for mange år siden. Har du et gammelt hus som du ønsker å rive, for så å bygge nytt og mer funksjonelt, så er det nei og atter nei. Erstatte det gamle får en kun i nødstilfeller.

På Kvaløya var det for ca. 25 år siden brua til Kvaløya som var hovedproblemet for bygging av nye boliger, trafikkapasiteten var sprengt. En rekke tiltak måtte på plass for å oppheve problemet, men selv om alle tiltak er på plass så er det stadig nye argumenter for ikke å få bygge.

INNLEGGSFORFATTER: Arnulf Kaspersen fra Tromsø Frp. Foto: Jon Terje Eiterå

Nå sist er det klimaendringer som gjør at bilbruken ikke kan økes, da jorda er i ferd med å gå under – men stadige nye turistfly, turistbåter og turister med biler det er tydeligvis ikke til hinder for klimaet. Det virker som at om du bygger ny bolig litt utenfor Tromsøya, så eksploderer bilbruken og jorda går under. Verden er gal, som en tidligere bonde skrev her om dagen.

Problemet i det politiske landskapet er at de partiene som er ansvarlige for bompenger har bundet seg til masta, for i avtalen om byvekst er det økonomisk støtte fra fylke og staten, der det er et krav om nullvekst i biltrafikken – og da er bygging av nye boliger utenfor Tromsøya en umulighet.

Det snakkes varmt om bolyst, bare man får et krypinn nært sentrum og kulturtilbud i nærheten så er livet en lykke. Det er slik styrende politikere definerer bolyst, men denne definisjonen gjelder selvsagt ikke alle. Bolyst er for svært mange å bo utenfor sentrum, med eget hus og større plass rundt seg, og få utvikle og ordne til seg selv enten det er naust, garasje, gapahuk eller badstu. Men når du får nei og atter nei da mister du motet, kanskje gir du opp og flytter, bolysten blir effektivt avlivet.