Vi kan ikke lukke øynene og tro at bemanningskrisa går over av seg selv.
Helsepersonellkommisjonen dokumenterer at behovet for endringer i helse- og omsorgstjenestene er stort og prekært. Rapporten foreslår en rekke tiltak som er nødvendig for at vi i fremtiden skal ha en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Forslagene inkluderer også tiltak for å endre oppgave- og funksjonsfordeling. Rapportens tittel «Tid for handling» signaliserer at det haster med å gjøre disse endringene.
Som utvalgsleder for helse og velferd for Arbeiderpartiet i Tromsø, og som avdelingsdirektør for helse og omsorg i Tromsø kommune, mener vi derfor at arbeidet som nå gjøres i Helse Nord er svært viktig.
Vi er alle enig i at det ikke er mulig å fortsette som i dag, og at det haster med å komme i gang med nødvendige endringer. Det vil derfor være uansvarlig å stoppe denne prosessen før man har hatt tid til å sette seg inn i forslagene, før man har diskutert de ulike forslagene og før man har satt dette i sammenheng med landsdelens utfordringer.
Fremtidens helse og omsorgstjenester i sykehus og kommuner må settes høyt på den politiske dagsorden. Vi skal diskutere de foreslåtte alternativer, vi skal diskutere hva som mangler, hva som er bra, hva som ikke vil fungere – og vi skal sammen komme fram til de beste løsningene.
I altfor mange år har man latt utfordringer i helsesektoren vokse seg så store at man nå står i en svært vanskelig øvelse. Det er uansvarlig å lukke øynene for den krisa vi står oppe i.
Arbeidsgruppene som ble nedsatt av Helse Nord på oppdrag fra helseminister Ingvild Kjerkol hadde knapt rukket å levere sitt arbeid, før flere har konkludert og avvist hele arbeidet.
Det er forståelig at det skaper uro når noe av det viktigste vi har i samfunnet vårt er oppe til diskusjon. Men å ikke gjøre noe er uansvarlig for fremtida og for hele Nord-Norge.
Vi har i dag en struktur som ikke lar seg bemanne. Det er ikke bærekraftig. Vi har befolkningsutfordringer som ikke har latt seg snu over år, og vi har et skrikende behov for helsepersonell. Disse utfordringene er større i Nord-Norge enn i andre deler av landet.
Vi kan ikke fortsette å hente dyrt helsepersonell fra vikarbyråer og utlandet. Vi må lage en struktur som gjør det mulig at vi selv klarer å bemanne legevakt, sykehjem, hjemmetjenester – og som kan gjøre planlagte operasjoner eller bemanne akuttposter.
Vi kan altså ikke lukke øynene for at vi har utfordringer som må tas tak i. Utfordringene har ikke løst seg, snarere blitt forsterket, selv om det er brukt mer og mer penger på for eksempel innleid arbeidskraft.
I denne sammenhengen et det viktig at Universitetssykehuset i Nord-Norge styrkes. UNN må gis rammer for å styrke regionsfunksjonene, prehospitale funksjoner og andre nødvendige tilbud for å være et fullverdig universitetssykehus. Dette er helt nødvendig for å kunne utdanne fremtidens sårt tiltrengte helsepersonell. Derfor må UNN gis rom for nødvendige investeringer, som nytt psykiatrisk sykehus på Åsgård, ny nyfødt intensivavdeling, etablering av kreftsenter i nord m.m. Dette er helt nødvendige investeringer hvis befolkningen i Nord-Norge skal ha et likeverdig helsetilbud som befolkningen i resten av landet.
Rammevilkårene i helsesektoren har blitt stadig trangere over år. Det er krevende tider. Men vi kan ikke sitte i ro og tro at dagens situasjon vil stå seg. Det må vi ta inn over oss.