Unge Høyre la nylig fram sine tanker om hvordan Tromsø kommune kan ta grep i ruspolitikken «på egen hånd», og løpe foran en eventuell nasjonal rusreform.
Utspillet i iTromsø må selvsagt leses i lys av Høyres rolle som opposisjonsparti både lokalt og nasjonalt, og at de tapte slaget om avkriminalisering av bruk og besittelse av små mengder narkotika – også kalt «rusreformen».
Det er likevel grunn til å se på forslagene til Tromsø Unge Høyre med et åpent sinn. For det er hevet over tvil at behandlingen av, og dermed livet til, mange rusbrukere i dag er uverdig. Dagens ruspolitikk er ikke holdbar – dette er det bred politisk enighet om. Uenigheten står på hvorvidt svaret er avkriminalisering, særlig for unge brukere, og det å hindre nyrekruttering til tunge rusmiljø.
Mellom ytterpunktene i den norske rusdebatten finnes det mindre kontroversielle løsninger som kan og bør prøves, for rusbrukernes og deres pårørendes skyld.
Unge Høyre-leder i Tromsø og femtekandidat på Høyres liste til neste års lokalvalg, Brage Bolstad-Andreassen, ønsker at kommunen skal gjenopplive tidligere «amnesti-ordninger» med politiet. Han ønsker en ordning der alle parter – ikke minst rusbrukerne – er innforstått med at en telefon til ambulansen ikke betyr at politiet kommer like bak med håndjernene klare, men at politiet i stedet kontakter kommunen med personalia, slik at personen kan få et tilpasset og riktig tilbud om hjelp.
De juridiske detaljene om hvordan politi og kommune skal kunne inngå og effektuere en slik avtale må nødvendigvis undersøkes nærmere, men det er verdt å gjøre. Hvert liv spart for en potensiell overdose er verdt det.
Unge Høyre foreslår også å trappe opp det kommunale helsehjelpetilbudet for dem som sliter med rus, blant annet i form av dedikerte fastleger for rusbrukere som er lett tilgjengelig i lokalmiljøene. Dette er en satsing som vil kreve en god slump penger av en kommune som allerede sliter med lange lister med innbyggere som mangler fastlege.
Tromsø har allerede tatt ekstraordinære grep ved å sette av 100 millioner kroner over fire år til å styrke det ordinære fastlege-tilbudet. Et tiltak av typen Bolstad-Andreassen foreslår, vil kreve ytterligere midler. Så er da også et skikkelig behandlingstilbud for rusbrukere det Arbeiderpartiet har sagt at de vil prioritere i «sin» rusreform.
Arbeiderpartiet kritiserte nettopp Høyres reform for kun å være en lovreform, uten nødvendig finansiering av helsehjelp. Nå har de rødgrønne muligheten til å vise at det var hold i kritikken, og at de selv akter å bruke pengene som kreves for å få på plass et skikkelig helsetilbud for rusbrukere.
Et siste, spennende forslag, som vil være langt fra like ressurskrevende, er forslaget om å opprette rusmiddelanalyse-stasjoner i Tromsø, slik at personer kan teste rusmiddelet sitt. Dette for å forebygge skade og overdoser som skyldes dårlige eller falske varer. Det kunne prøves som et pilotprosjekt innledningsvis, og her er det erfaringer å hente fra lignende forsøk andre steder.
Tromsø vil ikke skille seg ut som en by som går mot strømmen, om det rødgrønne flertallet som nå har makta i kommunen skulle velge å lytte til Unge Høyre. Flere kommuner har allerede «tatt saken i egne hender», og det er blitt iverksatt lokale rusreformer i byer som Oslo, Trondheim og Kristiansand. Rødgrønne byer, til og med.
Ungdomspolitikerne i Tromsø kommer her med forslag som er verdt å ta alvorlig – for rusbrukernes skyld.