Tankene strømmer på der man sitter i godstolen og ser på nyhetene på NRK.

Det er uro og krig i Ukraina og på Gaza. Titusenvis av uskyldige mennesker og unge soldater blir drept – uke etter uke.

Det poengteres også stadig vekk i ulike medier at den store stygge ulven vedrørende global oppvarming er våre drøvtyggere, og rødt kjøtt betraktes som ren gift for kroppen.

Over Solheim kan man se kort- og langdistansefly og på appen Flightradar24 ser man at Sentral-Europa, det amerikanske kontinentet og deler av Asia er dekket med fly som frakter folk hit og dit.

I avisene og på nett leser man, at man må slutte å spise rødt kjøtt, fordi dyra våre raper så mye elendighet ut i lufta. De bør slaktes og kjøttet destrueres.

Jeg lukker øynene og funderer på hvordan noe så naturlig som dyr som spiser gras har klart å bli klimaverstinger og at norske matprodusenter må sette himmel og jord i bevegelse for å redde jorda.

Antall dyr, som er drøvtyggere, har gått ned de siste 50 årene. Kan vi si det samme om folk som blir fraktet med fly, skip eller biler? Nei.

Utslippene fra landbruket har gått ned i takt med reduksjon i antall dyr, mens utslipp fra fly, skip og biler har eksplodert blant annet på grunn av den store økningen i antall reisende. Likevel er det våre matprodusenter og drøvtyggere som er problemet.

Jeg nekter også for at skogen ikke skal telle positivt i klimaregnskapet på gårdene rundt om i hele landet.

Dette har ingenting med å fornekte at vi har ei klimakrise, absolutt ikke. Men jeg går ikke med på at rødt kjøtt er den store synderen, og at løsninga er å kutte det ut.

Norge er et grasland med gode utmarksbeiter for småfe og storfe. Uten drøvtyggere i fjøset, hva vil da skje med karbonbindinga de bidrar til? Skal det bare være hjortedyr i skog og vidde, men de «spyr» jo også ut metangass.

Norske matprodusenter er «dritt lei» av å bli stempla som klimaverstinger. De jobber 365 dager i året til de nesten stuper, for å produsere reine og trygge matvarer til oss som bor i Norge. De jobber med naturen, vedlikeholder kulturlandskapet, bidrar til beredskap og er de som tjener minst per medgått time i landet.

Mange påstår at man kan redde klimaet med å slutte å spise rødt kjøtt. De som påstår det, burde heller legge om livsstilen, slik at de ferierer og forbruker like lite som bøndene. Da hadde vi kanskje sett en nedgang i klimautslipp.

Men det går jo ikke an å kreve. Folk må jo få gjøre som de vil, og reise dit de vil, bare de ikke spiser rødt kjøtt mens de flyr på weekendtur eller på ferie til Langtvekkistan.

Jeg sier igjen: Verden er blitt fullstendig gal. Men tusen takk til alle norske matprodusenter som produserer rein og trygg mat hver dag, 365 dager i året.

Utakk er verdens lønn, og det kjenner man på hver dag i denne gale, gale verden