Nord-Norge har alltid vært en region rik på kultur, tradisjon og mangfold. Fra samiske joiker til kvenske salmer, har vår region alltid vært et bilde av sameksistens og fellesskap. Men hvordan opprettholder vi dette fellesskapet i en tid preget av forandring og utvikling, spesielt i vår egen folkekirke?
Nyheten om at et utvalg i Nord-Hålogaland bispedømme har anbefalt at pårørende ikke lenger skal få lov til å be om en mannlig prest i begravelser, av teologiske grunner, har satt følelsene i sving. På den ene siden har vi en langvarig kamp for kvinners rettigheter og likestilling i kirken, og på den andre siden har vi en dyp respekt for regionens kulturelle og teologiske tradisjoner.
Jeg stiller til valg til Kirkemøtet og bispedømmerådet på Nominasjonskomiteens liste. Min visjon er en nordnorsk folkekirke for alle – nordmenn, samer, kvener, homofile, transpersoner og konservative. En kirke som virkelig reflekterer det nordnorske samfunnet i sin helhet. Men for å oppnå dette, må vi være i stand til å navigere de kompliserte veiene av inkludering og respekt for tradisjon.
For mange kan det virke som om denne saken kun handler om kjønn. Men den har dypere røtter. Nils Einar Samuelsen, en representant fra det læstadianske miljøet, mener at å avvise forespørsler om mannlig prest er en fortsettelse av fornorskningsprosessen. Han peker på en lang historie av marginalisering og forfølgelse av samiske og læstadianske miljøer.
Jeg forstår denne bekymringen. Men vi må også forstå at kirken, som en enhet, streber etter å avslutte diskriminering av kvinner. Dette er et prinsipp som ikke kan overses. Men, er det ikke mulig å finne en mellomløsning? En der vi respekterer individets rett til å ha sine egne teologiske synspunkter, samtidig som vi fremmer en kultur av inkludering?
Dette bringer meg tilbake til min opprinnelige visjon – en åpen nordnorsk folkekirke. For at kirken skal være relevant og engasjert i samfunnet, må den kunne speile det samfunnet den tjener. Vi må være forsiktige så vi ikke skaper en kirke som kun tjener en bestemt gruppe mennesker, eller som marginaliserer noen basert på deres tro eller overbevisninger.
Vi må ha to tanker i hodet samtidig; at homofile, kvinner, samer eller transpersoner er velkommen i kirken, samtidig som konservative som ikke deler disse standpunktene, også fortsatt skal kunne ha en plass i kirken.
I stedet for å fokusere på det som skiller oss, la oss bygge bruer av forståelse. La oss lytte til hverandres erfaringer, og finne måter å opprettholde vårt fellesskap på. For i enden av dagen, er vi alle en del av den samme nordnorske folkekirken. Vi er Nord-Norge. La oss være en kirke som reflekterer nettopp det.
Men en folkekirke er bare så sterk som engasjementet fra dens medlemmer. Ditt engasjement kan forme kirken vår. Det er her kirkevalget spiller en essensiell rolle. Å stemme er nå enklere enn noensinne. Det tar kun fem minutter fra det øyeblikket du googler "kirkevalget" til du har gitt din stemme. Dette er din mulighet til å påvirke retningen vår kirke tar.
Selv om du ikke skulle velge nominasjonskomiteens liste, oppfordrer jeg deg til å gi meg en tilleggsstemme. Dette fordi vår kirke trenger stemmer som søker brubygging, forståelse og inkludering. Din stemme kan bidra til dette.
Derfor, gi din stemme. Delta i kirkevalget. Sammen kan vi sikre en kirke som reflekterer alle fasetter av det nordnorske samfunnet.