Mange friskoler står i fare for å bli nedlagt. I Tromsø rammer dette Steinerskolen, Ekrehagen skole og Tromsø internasjonale skole.

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til å kutte overføringene til frittstående grunnskoler med ca. 573 millioner kroner. Kuttet skal komme gradvis fra neste høst, med fullt utslag etter fem år. Enkelte kombinerte (1–10) skoler vil som følge av dette få redusert tilskuddet med opp til 25 prosent. Dette er dramatisk, rett og slett katastrofalt.

Friskoler med rett til statstilskudd mottar i tilskudd 85 prosent av et beregnet gjennomsnitt av driften i offentlige skoler. Foreldrene til elever i friskoler bidrar over skatteseddelen til at alle barn kan få gå på skole, deretter betaler de skolepenger for egne barn for å dekke noe av de resterende 15 prosentene som ikke gis i statstilskudd. Men de fleste friskolene har lave månedlige skolepengesatser og gir reduksjonsmuligheter, fordi alle foreldre som ønsker friskole for sine barn, skal ha råd til å benytte seg av tilbudet.

Friskolene representerer et viktig skoletilbud for foreldre, barn og ungdommer i Norge og i Tromsø. Steinerskolen i Tromsø har vært en del av skoletilbudet i byen i 34 år, og steinerpedagogikken har vært virksom i Norge i omkring 100 år.

Steinerskolene i Norge arbeider etter steinerskolens læreplan som er godkjent av Utdanningsdirektoratet som jevngod med offentlig skoles læreplan. Steinerskolens foreldregruppe er sammensatte, de spenner fra fattig til rik og de stemmer fra høyre til venstre. Også Arbeiderpartiet, selv om regjeringen synes å ha glemt det.

Når det foreslåtte alvorlige kuttet går så negativt ut over vårt skoleslag, er det uheldig for mangfoldet i norsk skole. Regjeringen virker bekymret for og uttrykker at det ikke er rettferdig at elever i friskoler skal motta høyere tilskudd en i de offentlige skolene.

Det som ikke kommer frem i regjeringens uttalelser, er derimot at det er feilaktig sammenligningsgrunnlag for å konkludere med at det har vært urettferdig høye tilskuddssatser. Elevsatsene de viser til er hentet fra et gjennomsnitt av alle skoler, store og små, så vel rene- og kombinerte barne- og ungdomsskoler, men dette samsvarer ikke med de skolene som kuttet er rettet mot. Skolene som må bære hovedtyngden av kuttene er kombinerte barne- og ungdomsskoler, og disse skolene er i hovedsak små skoler med mellom 60 og 230 elever.

Det er på det rene at friskolene har smådriftsulemper sammenlignet med kommunale skoler. Mens kommunene kan slå sammen egne skoler og lage rasjonelle enheter, må friskolene opptre enkeltvis og forholde seg til godkjenningsrammene og elevgrunnlaget. Vi er henvist til å være jevnt over små og ha større kostnader per elev enn kommunale skoler.

Vi ønsker å føle oss inkluderte og velkomne i det store skolesamfunnet. Vi ønsker at kunnskapsministeren også skal være vår minister, og at våre skoler skal være kunnskapsministerens skoler. Vi ønsker at friskolene skal være et positivt bidrag inn i Skole-Norge og bidra med en berikelse og et mangfold i ulike arbeidsmåter og pedagogiske ideer.

Konsekvensene av budsjettforslaget blir svært alvorlig for alle disse skolene. Reduksjon av tilskudd vil være på 21–23 prosent når overgangsperioden er over i 2028, men allerede fra høsten 2024 vil vi merke reduksjonen.

Konsekvensene på sikt vil kunne medføre at vi må fase ut enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet for å kunne drive videre. Vi må legge bort planer om å utbedre lokalitetene våre eller bygge nytt og vi må si opp ansatte. Ønsker vi da å drive videre og klarer vi å drive videre?

Er Tromsø kommune også friskolenes kommune? Er de folkevalgte politikerne i kommunen også våre politikere? Hvis dere er det, så forteller dere regjeringen at dere ønsker å tilby det mangfoldet vi har i Tromsø i dag, og ber dem reversere forslaget om de dramatiske kuttene for friskolen.