Arbeiderpartiet holder stand og har til og med økt oppslutningen blant velgerne i Tromsø, på tross av at partiet sliter stort i regjering. Det viser en fersk meningsmåling utført av InFact på vegne av NRK og avisa Nordlys. Flertallspartiene i Tromsø, Ap, SV, Sp og MDG oppnår til sammen 47,3 prosent oppslutning, og vil beholdt makta i Tromsø om dette blir valgresultatet om et år. Med Rødts støtte til rødgrønt styre bikker partiene 50 prosent med god margin.

Det betyr imidlertid ikke at målingen er noen unison gladmelding for de rødgrønne. Saken er nemlig den at alle samarbeidspartiene rundt Ap har mistet oppslutning siden valget i 2019. SV går ned hele 3,4 prosentpoeng, og kan ikke lenger skilte med å være Tromsøs tredje største parti blant velgerne, over Fremskrittspartiet. Frp bykser på sin side oppover i popularitet.

Skiftet i denne pallplasseringen kan nok i stor grad tilskrives bompengeinnføringen, som nærmer seg med stormskritt, men også at Frp har vært byens uten tvil tydeligste opposisjonsparti det siste året. Det er imidlertid ikke slik at det er fra SV at Frp har hentet sine velgere: SVs tap i oppslutning må forklares på annet vis. Partiet virker rett og slett å ha mistet piffen.

Partiet har frontet flere saker den siste perioden som ikke har vært vinnersaker for partiet. Tvert imot har SV måttet stå fram og innrømme at de lovde velgerne sine altfor mye i 2019. Realitetene slo partiet – og velgerne – allerede i første budsjettprosess, og siden har det bare fortsatt. Løftet om ny skole i Tromsdalen i 2023 ble omtalt som «en åpenbar tabbe» av gruppeleder og frontfigur Pål Julius Skogholt i vinter.

Høsten før gikk partiet på en skikkelig smell, da valgløftet om at det skal lukte mat i gangene på sykehjemmene fordampet som vannet i en avglemt potetkjele. Det endte med sentralkjøkken i overskuelig fremtid, etter en saksbehandling som luktet svidd. SV-profil Gunhild Johansen hadde det politiske ansvaret i saken, som utvalgsleder for helse og omsorg. Det var også hun som i stor grad ble ansiktet utad for vedtaket om å legge ned brannvesenets redningsdykkertjeneste i høst, et upopulært grep blant folk.

Nå gir Johansen seg som aktiv i lokalpolitikken. Skogholt har takket ja til å stille på topp enda en gang, men han fremstår mer som at han føler seg nødt til å «ta en for laget», mer enn en politiker med pågangsmot og visjoner. Partiet mistet sin kronprins og store politiske talent, Benjamin Notkevich, i vinter. Flere dyktige, unge kvinner finnes i partiet, men de har hittil ikke vært villige til å ta på seg lederansvar og tyngre politiske verv. At partiets fall ikke er enda større, kan kanskje skyldes at det plukker opp noen radikale Ap-velgere som synes sitt gamle parti er blitt litt for lilla med Gunnar som ordfører.

Det er imidlertid ikke bare SV som sliter av posisjonspartiene. MDG klarer ikke å hente ut potensialet blant velgere som står på motsatt side av Frp i for eksempel bompengesaken. Der MDG i Oslo profilerte og profitterte sterkt på en bokstavelig talt omfavnelse av bomstasjonene i hovedstaden for noen år siden, har MDG i Tromsø vært bortimot fraværende i debatten.

Partiet og frontkvinne Barbara Vögele har nok sterk troverdighet på partiets kjernesaker, men mangler karismaen og velgerappellen ut til grupper som kunne gjort partiet mye større i en by med mange unge, urbane velgere. Da Tromsø knivet om å få innpass i EU-programmet om å bli en av Europas 100 grønne byer, var det merksnodig nok en av kommunens byråkrater, og næringsforeningens toppleder, som sto fram som de engasjerte og visjonære på feltet – ikke Miljøpartiet De Grønne. Forstå det den som kan.

Sist og dårligst ut av målingen kommer Senterpartiet, som er ikke mindre enn halvert siden valget i 2019, fra skyhøye 11 prosent, til 5,5 prosent på målingen fra NRK og Nordlys. Partiets oppgang og nedtur følger i stor grad kurven til partiet nasjonalt. At partiet ikke holder stand i Tromsø, slik som makker Arbeiderpartiet, skyldes nok at brakvalget for tre år siden slett ikke var lokallagets fortjeneste.

Senterpartiet og toppfigur Marlene Bråthen seilte på en nasjonal protestvind. Den har de ikke klart å ta vare på i de tre årene som har gått. Sps eventuelle seire ved makta i Tromsø har verken varaordfører Bråthen, eller partiet som helhet, gjort noe forsøk på å formidle ut til velgerne. At Sp lokalt nå stuper sammen med partiet nasjonalt, skyldes nok at protestvelgerne har gått til andre partier – som Frp.

Alt i alt viser målingen at det slett ikke har vært noen dans på roser å samarbeide med Arbeiderpartiet i Tromsø. Skal Gunnar Wilhelmsen få enda en periode ved makten i byen, gjør han nok klokt i å dele rampelyset med sine makkere fremover.