Norge er fortsatt i en veterinærkrise. Veterinærforeningen har ropt varsku lenge. Dyr står i fare for å lide og dø fordi myndighetene fortsatt ikke har foretatt seg noe for å løse denne krisen. Nå har det skjedd igjen. Denne gangen i Lyngen der en ku ble syk og døde fordi det ikke var veterinær på vakt.
Situasjonen er prekær. Det vi ser her oppleves forferdelig, både for bonden og den lokale veterinæren, og vi frykter at situasjonen bare vil eskalere i tiden fremover. Veterinærforeningen blir ukentlig kontaktet av fortvilte berørte produksjonsdyrveterinærer som sliter.
Vi er kjent med situasjonen til veterinær Sofie Jubskås, og at hun er eneste permanente veterinæren i Lyngen. Som mange andre vaktveterinærer har hun gjentatte ganger tatt kontakt med kommunen og varslet om at det må gjøres noe. Nå har hun praktisert omtrent alene i ett år, og det sier seg selv at hun ikke kan være tilgjengelig 24/7/365 alene. Dette går dermed ut over dyrene og bøndene.
Hun må få flere kolleger og en vaktordning hun kan leve med. Dette er kommunens lovpålagte ansvar.
Kommunene, Bondelaget, Statsforvalterne, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet er godt kjent med Veterinærkrisen. Veterinærforeningen er jevnlig i kontakt med disse for å prøve å finne løsninger.
Vi var derfor svært glade da Landbruks- og at departementet fikk i oppdrag å lage en rapport som skulle belyse situasjonen og fremme forslag til løsninger.
Rapporten ligger på bordet med mange gode konkrete forslag, men vi ser ikke at noen blir effektuert?
Akkurat nå ble et nytt kull med veterinærstudenter uteksaminert på NMBU Veterinærhøgskolen, men arbeidssituasjonen i produksjonsdyrpraksis er akkurat like usikker som før jul.
Med en arbeidsløshet tilnærmet null, blir det veldig fristende for disse å velge sikre arbeidsplasser i klinikker eller offentlig forvaltning, fremfor en usikker arbeidshverdag med for få kolleger i en dysfunksjonell vaktgruppe.
Veterinærforeningen har virkelig gjort det vi kan for å prøve å sette lys på veterinærkrisen. Våre medlemmer har også mange steder strukket seg til det ytterste og lengre for bøndene og dyrene.
Denne saken ligger nå hos regjeringen. Skal vi fortsatt ha landsdekkende landbruk med husdyrproduksjon, god dyrevelferd og sikker mattilgang, må tiltakene i rapporten følges opp nå, før alt kollapser helt. I morgen er det dessverre for sent.