Så kom det som vi både venta og frykta – Arctic Center forbereder seg på omkamp om hyttebyen på Finnheia.

Mens de i forrige runde hadde strategien om å bruke hyttebyen som et argument for å presse gjennom alpinbakken, bruker de nå alpinbakken som et argument for å presse gjennom hyttebyen.

MDG legger til grunn at alle prosjekter, initiativ, utbygginger og aktiviteter må sees i lys av hvilke muligheter og rammer natur, miljø og klima gir. Det må aldri være omvendt; at naturen må tilpasse seg prosjektene.

På Finnheia mener vi at faglige vurderinger tilsier at man aldri bør tillate ei utbygging; det være seg ang. miljø, klima, naturmangfold, friluftsliv og utmarksnæring. Det er viktig at området bevares både som sauebeite og reinbeite, som et av de viktigste områdene for enkelt friluftsliv for Tromsøs befolkning både sommer og vinter, som en naturmessig oase med både dyr og planter og bekker og steiner, og som er område som binder store mengder CO₂.

Det er vedtatt en reguleringsplan for alpinbakken og det er avvist en reguleringsplan for hyttebyen. Det forholder vi oss til og det forventer vi av utbyggeren.

Det vi også forholder oss til, er at bakkeprosjektet har så mange uløste problemstillinger knyttet til seg at vi mener det vil skape store problemer for gjennomføringa av prosjektet. Det ble tydeliggjort av utbyggerne sjøl da de først søkte om en drøss med dispensasjoner fra planen. Etter at de sannsynligvis skjønte at det kunne resultere i ny behandling av hele reguleringsplanen, har de redusert antall dispensasjoner betraktelig.

Når man kjenner til hvordan hele dette prosjektet har utviklet seg over tid, mener vi det kan være grunn til å spørre seg om dette er et utslag av taktikkeri og at de resterende dispensasjoner vil komme som perler på ei snor dersom man først kommer i gang med bygginga av anlegget?

Uansett så er ei stor utfordring hvordan vann- og avløpsproblematikken (VA) for alpinbakken løses (det skal jo være både restaurant/kafé, toaletter, kunstsnøproduksjon m.m.). Etter årets sol- og tørkesommer er de fleste vannkildene i området omtrent tørka inn og i fremtida kan man neppe basere seg på å hente vatn fra elvene eller å bore etter grunnvatn.

For å sikre stabil vannforsyning må man nok basere seg på rørtraseer som henter vatn andre steder. Hva dette vil koste, hvem som skal betale dette og hvor en slik trase skal gå, gjenstår vel å se. Å legge ei slik ledning gjennom naturreservatet innerst i Håkøybotn, slik man planla det for hyttebyen, synes vi er en svært dårlig idé når begrunnelsen for hele reservatet er «å bevare ei brei bukt ved elveutløp med et uvanlig variert strandengkompleks og yttergrenseforekomster for flere arter av strandplanter, og med et variert fugleliv» (sitat fra Miljødirektoratets naturbase).

Slik vi ser det er det derfor «høyt opp og langt ned» for alpinbakken, og mange avklaringer må fortsatt gjøres om det i det hele tatt kan bli ei realisering av anlegget.

Men så, i kampen for å revitalisere hyttebyplanene har nå både utbygger og enkelte politikere på nytt brukt alpinbakken som argument, i tråd med den strategien som vi beskrev ovenfor. Høyres Sebastian Henriksen, som også sitter som styremedlem i Norges idrettsforbund, sier bl.a. til media: «For Tromsø Høyre har Arctic Center lenge vært et godt og viktig prosjekt. For meg, som ung, aktiv i idretten og tilhenger av utvikling i Tromsø, ser jeg det som helt naturlig at vi får på plass et skikkelig alpinanlegg i landsdelens største by.»

Bevegelsen han sjøl er en del av, idrettsbevegelsen, har klart uttrykt at alpinbakken i Kroken som drives av Tromsø Alpinklubb i en leieavtale med Tromsø kommune, er deres prioriterte utviklingsanlegg. Norges Skiforbund har gjentatte ganger fremholdt dette, og vi kan ikke se at Idrettsstyret på noen måte har uttrykt tvil om dette.

Skiforbundet har god grunn til å innta ei slik holdning; gjennom de senere år har tilbudet og drifta i Kroken forbedra seg mange hakk. Samtidig er det også utvikla svært spennende planer om utvidelse av løypenettet, sommeraktivitet (bl.a. terrengsykling), miljøvennlig snølagring for å kunne starte sesongen tidligere, utnyttelse av gammel infrastruktur til å realisere overnattingsmuligheter osv.

Kort sagt har de som drifter Kroken, Tromsø Alpinklubb, vist hvilke muligheter dette anlegget gir, både i praksis og i spenstige utviklingsplaner. Det gjelder både for den organiserte idretten og for alle andre som ønsker å «ta seg en tur i bakken». Og Tromsø Alpinklubb er noen som ikke bare snakker med eller om idrettsbevegelsen, Tromsø Alpinklubb en del av idrettsbevegelsen!

Vi synes det er fint at medlemmer av idrettsstyret engasjerer seg for at det skal være et skikkelig alpinanlegg i Tromsø, men her «går man over bekken etter vann». Det finnes et godt alpinanlegg allerede, det drives godt, det er bynært, og det er enkelt å komme seg dit. Ved å støtte opp om dette kan det med relativt beskjedne investeringer utvikles til å bli et topp anlegg.

Vi etterlyser Høyres engasjement for dette og mener det er all grunn til at kommunen og politikerne i kommunen bør støtte opp om utviklinga av idrettens eget anlegg i Kroken fremfor å falle nesegrus for planene til sterkt kommersielle utbyggere.

Og så en tilleggskommentar like før vi passerer målområdet i Kroken-løypa: I valgkampen har det vært en rekke folke- og debattmøter, også i det som kan kalles bygde-Tromsø. Der har en rekke politikere tatt til orde for at det er svært viktig å høre på lokalbefolkningens syn i viktige saker for lokalsamfunnet. Det synes vi er bra og vi støtter det fullt ut.

Men da synes vi det er rart at noen av de samme politikerne står fram med sterk støtte til prosjekter som så åpenbart går imot det som lokalbefolkningen ønsker, som f.eks. i Håkøybotn-området. For det er vel ikke slik at man mener at lokalbefolkninga er verdt å lytte til bare når de er enige med en sjøl?