Tori døde 12. august.
Rødhåret og elegant, ikke til å ta feil av. Sterk og målrettet, følsom og ydmyk. Professor i klaver ved UiT Norges arktiske universitet, utøvende kunster med opptreden på scener i Tromsø, i Norge og i verden. Etter Toris New York-debut i Carnegie Hall i 1990, skrev James R. Ostreich i New York Times: “She is a superbly refined miniaturist, able to create little worlds of colour and poetry with exquisite shading of dynamics and shaping of phrases”. Hun spilte komposisjon av Arne Nordheim, og Kjetil Vea skrev musikk til Tori som ble fremført med innlevelse og styrke slik bare Tori kunne gjøre det. Vi kan heldigvis glede oss over Toris innspillinger hver dag.
Kongen utnevnte i 2011 Tori til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hennes innsats for norsk kulturliv. Kongen hadde gjort et godt valg, påskjønnelsen var vel fortjent. Tori har vært en viktig deltaker i norsk kulturliv, ikke bare innenfor musikk, men blant samtidskunstnere innen flere sjangre.
Top of the World International Piano Competition var Toris idé, og pianokonkurransen brakte mange av verdens store pianotalenter til Tromsø. Det var vanskelig å skaffe nødvendig finansiering til konkurransene, men Tori ga aldri opp og lyktes hver gang. Det var en elegant og ærbødig leder som åpnet konkurransene. Tori var med rette stolt av utøverne, stolt av jurymedlemmene, stolt av konkurransen i Tromsø. Tori var selv jurymedlem i utallige internasjonale pianokonkurranser.
Tori var en svært god venninne; nær og lyttende, åpen og ærlig. Vi drakk te, spiste hjemmebakte muffins og snakket om livets viderverdigheter. Tori var opptatt av sin nære familie, og det var et sjokk og et stort tap da Håkon døde 1. januar i år. Tori hadde en sterk livslyst og viste en utrolig styrke til det siste.
De gode minnene om Tori lever videre, musikken lever videre og fargene lever videre.
Mine tanker går til Maria og Daniel med familie som har mistet både far og mor på kort tid.
Fred over Toris minne.