Kommunen måtte tåle mye kritikk for å ha hastevedtatt stengingen av Skippergata i fjor sommer. Evalueringen av prosjektet er ennå ikke klar – ett år etter det omstridte vedtaket.

Som et prøveprosjekt vedtok et knapt flertall i kommunestyret i april i fjor å stenge Skippergata for biltrafikk. Stengingen varte fra midten av juni til midten av august, og skapte mye rabalder både før og under gjennomføringen. Særlig ytret mange privatbilister som til daglig benytter strekningen til og fra jobb seg negativt om stengingen.

Også enkelte næringslivsaktører i Skippergata kritiserte stengingen, særlig fordi de ikke var blitt rådført i forkant. Andre ga sin støtte til tanken om en bilfri forlengelse av gågata i Storgata til Skansen og videre til den nye bydelen Vervet.

Uansett standpunkt har de fleste vært enige om at prosjektet ble gjennomført for raskt og for lite planlagt, med få – om noen – tanker om alternative kjøremønstre for privatbiler. Resultatet var som det måtte bli, med køkaos inn og ut av sentrum, spesielt i området rundt nordre del av Storgata.

At bussene fortsatte å kjøre som normalt i Skippergata under prøveperioden, begrenset dessuten en alternativ utnyttelse av denne delen av gata. Ikke var det en gågate. Ikke var det en trafikkert vei. Det var bare en vei med mindre biltrafikk – trafikk som kun forflyttet seg et kvartal eller to innover i sentrum.

Ett år etter at den omstridte stengingen ble vedtatt, foreligger det altså ennå ingen trafikk- og byplanrelevant evaluering av prøveprosjektet. En foreløpig rapport fra i fjor høst pekte på enkelte problemstillinger, men den endelige evalueringen lar fortsatt vente på seg.

At politikerne ser etter mulighetene for å ha nye, bilfrie områder i sentrum er helt rett. Dette er ikke noe som er særskilt for Tromsø, men en gjennomgående trend i hele vår del av verden. Særlig privatbilismen har fått ta over for store deler av byområder, på bekostning av både sikkerhet og luftkvalitet.

At det møter motstand, er heller ikke noe nytt. Sentrumsdød og handelslekkasje mot kjøpesentre utenfor byen er hovedargumentene, og er selvsagt noe man skal ta på alvor, men det er fullt mulig å få til begge deler. I flere byer der man har fått privatbilismen ut av sentrum, har det gitt handelsstanden et løft.

Vi har historiske eksempler på stenge-suksesser i Tromsø også. Tidlig på 70-tallet ble deler av Storgata stengt for biltrafikk. Først som en prøveordning, deretter som en permanent ordning. Nesten 20 år senere, i november 1990, ble også bussen henvist til andre ruter enn gjennom den sentrale delen av Storgata, samtidig som Sjøgata/Havnegata ble forbeholdt buss, drosje og varetransport.

Filmopptak fra tiden før er et ganske snålt skue, med privatbiler og busser durende mellom folkemengdene i sentrum. Det var ufornuftig. I dag er det ingen som savner det. Vareleveranser, busser og taxi er heller ikke det man vil til livs.

Dette prøveprosjektet var MDG-topp Barbara Vögeles hjertebarn. I august i fjor uttalte hun at hun var spent på rapporten. Den skal nemlig danne grunnlaget for en ny vurdering om hvorvidt gata skal stenges permanent for privatbilisme.

For at forsøksordninger som den i Skippergata skal bli en suksess, er det avgjørende at det skjer etter en grundig saksbehandling, der de involverte, som næringsaktører, publikum og forskjellige grupper trafikanter, tas med i fruktbar dialog. Det er også viktig at man har en tilstrekkelig og god plan for både ny bruk av byrommet, samt hvordan omdirigert trafikk skal håndteres.

Når dette ikke ble gjort, noe kommunen innrømmet i høst, kan man si at Vögele ved å presse slik på for en tidlig gjennomføring av prosjektet, har skutt seg selv i foten. Hvorvidt Skippergata vil bli stengt på ny, er ikke avgjort. Det blir ikke enklere å få gjennomslag for saken nå. At rapporten ikke er på plass enda, gir også grunn til å stille spørsmål ved Vögeles autoritet i administrasjon og det politiske flertallssamarbeidet hun er en del av.

Arbeidet med Skippergata er, slik det i praksis ser ut, ikke særlig prioritert i kommunen. Flere andre forslag til stenging har også vært luftet fra forskjellig hold, uten at det har materialisert seg noe.

Uavhengig av hvilke politiske og byråkratiske dragkamper som foregår i kulissene her, så er følgende klart: At ingenting skjer, er dårlig byplanlegging. Det er også respektløst overfor innbyggere og næringsaktører å sette i gang omveltende prøveprosjekter som dette, for bare å la det fisle ut i sanden.