Inne i det lille rommet langt nede i VIP-gangen på det de fleste kjenner som Alfheim stadion, kom Jørgen Vik gående sist inn, nærmest på minuttet når han skulle.

Foran ham lå en pressekonferanse, der godord og skryt er normal kutyme når en ny mann skal plasseres i sjefsstolen. En nykronet konge har sin signingsferd, en hovedtrener har en seanse der lokal og nasjonal presse jager de aller beste vinklingene.

I det han klokka 09.00 satte seg ned, ikledd en sort TIL-genser, var det øyeblikket han gikk fra å være en som ikke blir kjent igjen i Storgata til kjapt å få status som en av landsdelens mest omtalte menn.

Siden TIL kom inn på øverste nivå for knappe 40 år siden, er Vik hovedtrener nummer 25 i rekka, noe som forteller både om hvor stor utskiftning det har vært, men også hvor store krav som stilles til den som har denne jobben. Utfallene har vært over hele spekteret, alt fra avsettelser til landslagstreneroppdrag.

Det de aller fleste egentlig lurer på er hvem denne 33-åringen er, og hva han står for. Det er ikke til å legge skjul på at heller ikke han selv helt vet hva som venter, når steget skal tas fra å være assistent til å bli sjef. Han er også noe så sjeldent som en hovedtrener helt uten noe å vise til i andre, lignende jobber.

En jeg nylig snakket med som hadde hatt begge rollene beskrev det som natt og dag. Som assistent fikk vedkommende sove godt om natta, og kunne se fram til treningen dagen derpå. Hovedtrenervervet klarte han aldri å legge fra seg, og gikk bokstavelig talt til sengs med jobben. Mange oppgraderte assistenttrenere har våknet opp til et mildt sagt annet liv med press, mas og forventninger.

Med et sammenbrettet A4-ark i hendene fikk Jørgen Vik ordet litt ut i seansen mandag morgen. Han hadde åpenbart forberedt seg, men fremsto relativt trygg og fast i det han hadde å si.

Han gikk ikke i fellen å holde noen enetale som både varte og rakk, men gjorde i løpet av noen minutter unna det han mente var viktigst å formidle der og da. Jeg oppfattet ham som både adekvat og troverdig i det han ville fortelle. Nervøsiteten skjulte han godt.

Vik henvendte seg også til byens supportere, som ifølge hovedpersonen hadde «tatt noen tunge slag» i det siste, med referanse til overgangen hans forgjenger Gaute Helstrup og forsvarsspiller Jostein Gundersen tok i forrige uke. Mange fikk nok roet skepsisen de i utgangspunktet kan ha hatt, etter å ha hørt tromsdalingen snakke.

Etterpå satt han seg ned ute i kantina og kunne si til iTromsø at han forsto dem som mente slike ord kan bli vanskelige å tro på, sett i lys av de nevnte exitene. Trøsten får være er at tiden leger mange sår, og at denne karen gjennom sin nye jobb har muligheten til å reparere klubbens forhold til de aller fleste av egne fans.

Litt kult var også hyllesten av miljøene i Tromsdalen, Skjervøy, Lyngen og Finnsnes, der treneren har vært innom før han ble hentet inn på Alfheim for tre år siden. Det gir fornyet tro på lokal identitet.

Tre år som nærmest sidestilt med Gaute Helstrup internt i TIL, gjør at Vik har en sterk posisjon inn mot både spillergruppe, trenerteam og styre. Ei heller var det en ulempe for Vik at han var så sterkt ønsket av TIL, når han skulle forhandle betingelsene i treårsavtalen. Det betyr at han langt fra starter på null, når spillerne og vi andre skal overbevises etter det som var et sterkt TIL-år i 2023.

TIL ble nummer tre i Eliteserien, har havnet inn i europacup og selger spillere for titalls millioner kroner. Den enorme entusiasmen rundt TIL i egen by er også historisk høy.

Han åpnet litt opp om hvordan han vil endre TIL, både på treningsfeltet og i måten å lede laget på. Jeg tror det er avgjørende at han umiddelbart skiller seg på noen punkter fra Helstrup, slik at det ikke kan brukes mot han at ham bare er en dårlig kopi. Alt tilsier at nykommeren både bør og skal få dette til uten at noen må tro at det blir noen revolusjon mot hva vi har sett de siste årene.

Forventningene er noe helt annet enn hva Helstrup hadde for snart fire år siden, den gangen TIL lå i 1.-divisjon med brukket rygg og stolthet. Likevel må både klubb og omgivelser ta innover seg at det skal mye til å prestere en liknende sesong resultatmessig som TIL nettopp kommer fra.

Nedrykksstrid i 2024 er ikke noe som vil bli akseptert og jeg tror reaksjonene vil bli deretter. Det som må tolereres er at resultatene vil komme til å svinge, men at TIL likevel fortsetter å være konkurransedyktig i Eliteserien.

Et godt råd skal han få med på kjøpet: Prøv å ha fri av og til, og stol på at andre i teamet kan bidra. Historien har vist nok av maktsyke trenere som mister grepet og tror de vet best om alt etter å ha satt seg i trenerstolen.

Mest av alt kan de som følger TIL være betrygget over at Jørgen Vik står bak mye av det Gutan har gjort på banen de siste årene. Jeg tror han uansett vil bli undervurdert sørpå framover, noe som passer både TIL og den ferske sjefen godt.

Det er noen legendariske navn Vik nå skal forvalte arven etter. Tommy Svensson, Terje Skarsfjord, Steinar Nilsen og Per-Mathias Høgmo klinger godt i TIL-historien.

Ingen av disse hadde bedre forutsetninger og mindre press på én og samme tid, da de takket ja til å bli TIL-sjef. Det er bare å ønske vår nye frontfigur lykke til i jobben. At de fleste får fyken trenger vi ikke snakke for høyt om allerede denne uka.