Jernbanedirektoratet la sist uke fram to konseptvalgutredninger, en helhetlig for transportløsninger i Nord-Norge og en for Nord-Norgebanen.
For den siste var mandatet i tildelingsbrev nr. 2. 22 januar 2022 slik: «KVUen skal utrede ulike konseptuelle jernbaneløsninger mellom Fauske og Tromsø, som i ulik grad svarer på behov for næringstransporter/gods og persontransport. KVUen avgrenses geografisk til Fauske– Narvik–Tromsø, med mulig arm til Harstad, og må ses i sammenheng med tilstøtende jernbanestrekninger som Ofotbanen og Nordlandsbanen. Hvordan en trinnvis utbygging kan gjennomføres, skal beskrives. Konsekvenser for andre deler av jernbanenettet, både på norsk og svensk side, må vurderes.»
Når Jernbanedirektoratet la fram sin KVU for Nord-Norgebanen sist uke, der de gikk så langt som å ikke anbefale bygging av Nord-Norge banen (egentlig ikke noe de er spurt om), sier de blant annet følgende:
«Positive virkninger for samfunnssikkerhet og regionforstørring kan, etter Jernbanedirektoratets skjønn, ikke tillegges så stor vekt at planlegging av nye banestrekninger nord for Fauske og Narvik kan anbefales». At jernbanedirektoratet ikke ser viktigheten av samfunnssikkerhet og regionforstørring får være deres sak, politisk kan aldri det bli gjeldende tilnærming.
I all hovedsak bringer KVUen fra Jernbanedirektoratet ikke mye nytt fra den kanten utover at kostnadene har økt og innebærer 280 milliarder for Fauske-Tromsø, med arm til Harstad. Videre at nå er naturinngrep og klimautslipp i byggeperioden hovedargumenter mot bygging. At det vil ha positive konsekvenser for transport i landsdelen og til/fra er heller ikke spesielt viktig sett fra direktoratets side i denne sammenhengen, dem om det.
Alle motkrefter mot transportinvesteringer generelt og jernbaneinvesteringer spesielt, i Nord-Norge, vil glede seg stort om vi i landsdelen nå ender opp i interne diskusjoner om hva som er viktigst; fylkesveiopprusting eller fiskerihavnsatsing, skredsikring eller fergepriser, flytilbud og priser eller jernbane, Nord-Norgebane eller elektrifisering av Nordlandsbanen, krysningsspor Ofotbanen osv.
Og for ikke å snakke om hvis man skal peke på hverandre om hvem som har gjort hva av alle de som er opptatt av samferdsel og infrastruktur i nord. Da har landsdelen tapt. For ender vi der blir det lite av alt. Landsdelen må stå samlet politisk, næringsmessig og på alle vis.
Nå er KVUen lagt fram, den er et av grunnlagene for arbeidet med forslag til Nasjonal Tronsportplan 2025–2036 som skal legges fram for Stortinget våren 2024 til behandling. Det som fortsatt ligger fast er at Ap og Sp i Hurdalsplattformen har sagt: «Gjennomføre en konseptvalgutredning med mål om å realisere utbygging av Nord-Norgebanen. Konseptvalgutredningen skal ferdigstilles og behandles i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.»
Videre vedtok Stortinget i statsbudsjettet for 2022 følgende: «Stortinget ber regjeringen sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP.
Ingenting av dette er endret selv om Jernbanedirektoratet anbefaler som de gjør i KVUen. De mener at det holder med ett «0-alternativ» med bruk av 15 mrd. til elektrifisering av Nordlandsbanen og flere krysningsspor på Ofotbanen. Det var det vel strengt tatt ingen som lurte på om er nødvendig uansett. At det skal bli et stående alternativ for jernbane i nord bør ingen akseptere.
Åpenbart at vi trenger satsing på fylkesveier, skredsikring, fiskerihavner, riksveiutbedringer, flytilbud og båt/ferge i nord. Men vi må ikke la det bety at vi glemmer hele det store bildet; nødvendigheten av å bygge og løfte hele landsdelens infrastruktur, se det i den beredskaps og sikkerhetspolitisk situasjon vi er i, legge til rette for næringsutvikling, samfunnsutvikling og fremtidstro i nord. Det er viktig for landsdelen, men og viktig for landet.
At flest mulig i landsdelen stiller seg bak en Nord-Norgebane nå, er viktigere enn kanskje noen gang.