Klimaendringer er ikke en fjern trussel, men en realitet som griper inn i våre liv og samfunn. Vi må erkjenne at disse endringene går langt utover endringer i vær og temperatur. De rører allerede ved våre kulturer, våre livsgrunnlag, matsikkerhet og vår helse.
Klimaendringene er vår tids største trussel mot menneskets og naturens velferd. Ulike konsekvenser blir grundig forklart i rapporten “Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre”, som ble lansert tidligere i år etter et samarbeid mellom Sametinget og Samerådet. Nå fremmer sametingsrådet en sak til Sametingets plenum for å diskutere rapportens innhold og anbefalinger.
Uten å se sammenhengen mellom tap av natur, begrensingen av klimagassutslipp og nedbygging av utmark og beiteområder tramper vi på tynn is når det planlegges klimatiltak. Overkjøring av urfolksrettigheter og nedbygging av samers fremtidsmuligheter gjennom grønn kolonialisme kan ikke aksepteres.
Klimarettferdighet er derfor et sentralt krav i innstillingen som sametingsrådet legger fram. Vi krever at nasjonalstater opprettholder sine internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettigheter og urfolks rettigheter i utforming og implementering av klimatiltak, og inkluderer det samiske folket i utformingen av tilpasningsstrategier.
Samene har gjennom generasjoner opparbeidet en uvurderlig kunnskap, som kan hjelpe oss i å forstå klimaendringenes innvirkning på naturen og samfunnet. Urfolkskunnskap, sammen med vitenskap, vil være et viktig grunnlag for å møte og håndtere utfordringene som økende klimaendringer og oppvarming i Arktis fører med seg.
Samiske institusjoner og samiske kompetansesentre må styrkes for å dekke lokale kunnskapsbehov og gjøre oss til en stabil og verdifull partner i klimaarbeidet. Samtidig må det samiske folk sikres tilgang til klimafinansiering for å støtte tilpasningsstrategier, og mer fleksible ordninger.
Samers helse og velvære påvirkes også av klimaendringene, og dette bekymrer meg dypt. Hyppigere beitekriser i reindrifta, ekstremvær som påvirker jordbruket, arealinngrep, varmere hav som gjør at fiskearter vandrer nordover, uforutsigbart vær og endringer i sesonger fører til økt stress og uro for både mennesker og dyr. En usikker fremtid i de samiske primærnæringene gir store fysiske, økonomiske og psykiske belastninger.
Sametinget og det samiske folk må inkluderes i beslutningstaking og involveres i utformingen og implementeringen av klimatiltak på en aktiv og rettferdig måte. Vår forvaltning, kulturelle praksiser og kunnskap er en del av løsningen verden trenger. Ved å støtte samenes posisjon og retten til selvbestemmelse styrkes også evnen til å håndtere og stoppe klimaendringene.
Sametingsrådet ser fram til å løfte saken om klimaendringer i Sápmi til en dypere diskusjon i Sametingets plenum. Det vil danne grunnlaget for Sametingets videre arbeid med klimatilpasning, en helhetlig klimapolitikk for Sápmi, og vår deltakelse i det arktiske samarbeidet og FNs klimakonvensjon.
La oss sammen jobbe for klimarettferdighet og en bærekraftig fremtid i Sápmi og verden!