Det viser NHOs ferske medlemsundersøkelse. Hver tredje reiselivsbedrift frykter konkurs. Det er åpenbart at de nye koronatiltakene rammer småbedrifter og reiselivet hardest – og treffer dermed midt i kjernen av næringslivet i vår region. Ni av ti reiselivsbedrifter har opplevd kanselleringer den siste tiden.

Etter snart to år med pandemi settes igjen både egenkapitalen og den viktige spiriten under kraftig press, kanskje spesielt på grunn av en berg-og-dal-bane som gjør alt uforutsigbart. Reiselivsnæringa er ekstremt slitesterk etter mange år med tilpasninger og omstilling, men det finnes grenser.

En fersk måling gjort av SMB Norge blant drøyt 400 bedrifter, viser at småbedriftene opplever at politikerne «ikke forstår alvoret i deres situasjon og har mistet troen på at de vil få hjelp, som er nødvendig for å komme seg gjennom krisen. Samtidig øker frykten for konkurs etter de siste nedstengningene», heter det i konklusjonen.

Det er en tillitsbrist som er svært alvorlig for både politikerne og det norske samfunn. Uten tro og fremtidshåp blir alt mye vanskeligere. Derfor må spesielt lønnsstøtteordningen raskt på plass.

Beslutningstakerne opplever sikkert de mange kravene som at noen roper ulv, men det gjelder å trenge gjennom støyen og innse at tiltakene både haster og må være treffsikre. Situasjonen er kritisk.

I Norge har myndighetene unike muskler for å lage gode ordninger for en krise. Det som virkelig vil koste, er at underskogen av småbedrifter innenfor utsatte næringer kaster kortene og avbryter den løfterike reisen de hadde lagt ut på. I Midt-Troms faller svært mange bedrifter inn under denne kategorien.

Koronaordninger for ledige og permitterte må utvides, all den tid det er urealistisk å tro at skadene kan plastres på en måned. Lånegarantier må brukes friskt for at likviditeten skal sikres. Selv om det kan ramme investeringslysten, vil det være klokt av regjeringen å ha begrensninger på utbytte, i den forstand at det vil være umusikalsk i en kritisk situasjon.

Fremfor alt håper vi at bedriftene holder oppe moralen i en ekstremt vanskelig tid. Det er enorm påkjenning å se at livsverket forvitrer, så all ære til de bedriftene som klarer å finne flere bein å stå på. De fortjener all tenkelig støtte og at kompensasjonsordninger blir med på veien mot normalisering.