Sakene om utfordringene idretten står overfor virker ikke til å ta slutt. Strømpriser for å holde anlegg åpen, medlemmer som sliter med å betale regningene sine i dyrtiden Norge er inne i og konkurransen fra andre aktiviteter er noen av dem.

Den massive turistbølgen Tromsø lever i har for alvor tatt seg opp igjen etter en koronapause. Konsekvensene vet vi enda lite om, verken når det gjelder miljø eller særpreg. Det eneste som er sikkert er at det på ubestemt tid vil komme mennesker fra verden rundt, uten at de engang har en garanti for å se det ettertraktede nordlyset.

I fortsettelsen av den enorme turistinvasjonen er at byens hoteller og Airbnb-utleiere kan ta seg godt betalt. Det sier seg selv med den etterspørselen som ligger der. Prisene er nesten ikke til å tro. Selv rorbuer langt utenfor sentrum kan ligge på et prisnivå tilsvarende luksushotell i Oslo.

I «gamle dager», altså for rundt 10 år siden, var høysesongen for turister til Tromsø på sommerstid. Midnattssol, kombinert med rundt 15 grader, var det som trakk folk nordover. Vinterstid måtte vi klare oss selv. Nå er mitt klare inntrykk at det har snudd helt. September til mars/april har overtatt som høytid.

Nede på Gjøvik fylles de to sentrale hotellene opp under mesterskapet. Her har arrangøren tidlig sikret rom til dem som trenger det, det være seg utøvere, trenere eller det massive NRK-oppbudet som er på plass.

I sprengkulden trenger dermed ikke de flere hundre deltakerne bekymre seg for at de må kjøre så veldig langt for å komme seg hjem mellom slagene i de fire dagene mesterskapet varer.

Det er en viktig grunn til at mange sentrale aktører ønsker at Tromsø igjen skal ta på seg et mesterskap som NM. Med all respekt for mange av de fine skistedene som arrangerer NM, Tromsø gir en ekstra dimensjon med sin nærhet fra løypenettet på Kvaløysletta til hoteller og byliv i sentrum.

Sju år etter at Tromsø sist hadde mesterskapet har Kvaløysletta Skilag, en av arrangørklubbene, igjen begynt å ruste seg for å ta på seg slike oppgaver. Klubben har gjennomgått et slags generasjonsskifte, og har søkt om norgescup for juniorer og nordnorsk mesterskap på ski i 2024. Store arrangementer som krever både mange frivillige og ikke minst mange hotellrom.

- Harstad har gjort en stor jobb, og nå er det Tromsøs tur, oppfordrer skilegenden Vegard Ulvang stående inne i hallen ved skistadionet i Gjøvik. Nevnte Harstad hadde senest i mars i fjor NM på ski, og har søkt om NM for seniorer ogs å i 2025.

- Tromsø må ikke bare ta NM, men også de andre rennene. Som Skandinavisk cup, norgescup for senior og norgescup for juniorer for å nevne noe, sier Ulvang videre.

Han kan fort få viljen sin. iTromsø er kjent med at det kan komme en søknad om NM på ski i løpet av de neste par årene fra Tromsø-miljøet med Kvaløysletta i spissen, med 2026 som første mulighet.

Dette er en noe som pågår samtidig som det enda jobbes med planer om hoppbakke på Storelva, som vil kunne gi Tromsø muligheten til å arrangere det såkalte «stor-NM» med en rekke grener samlet i mesterskapsfrie år. Realiseringen av dette vet ingen foreløpig om blir noe av, noe som også er en viktig grunn til at langrennsmiljøet på Kvaløya har begynt å se på egne arrangementer igjen.

Bekymringen som ligger der, og er godt kjent blant mange i ledelsen i Ski-Norge, er hotellpriser og kapasitet. Rundt 500 rom er regnet som et antall rom som må reserveres, noe som er blitt langt mer utfordrende i konkurranse med rike turister.

For også andre idrettsarrangement har kjent på mye av den samme utfordringen vinterstid, noe som trolig er den nye hverdagen. Det hersker ingen tvil om at dette er noe som bekymrer og opptar mange idrettsledere, når de skal planlegge akkurat sin turnering eller arrangement. Hvor vi havner her på sikt, vil si mye om hva Tromsø er blitt.