Dere må ikke tro at vi kan komme til enighet i forhandling med dere når dere foreslår at en adjunkt eller lektor med 16 års ansiennitet skal være den som går ut av forhandlingene med lavest lønnsvekst. At vi skal godta at de som har lengst utdanning og mest erfaring sitter igjen som lønnstapere. Skal ikke utdanning og ansiennitet lønne seg lenger? Tror dere virkelig at vi vil signere en slik avtale?

Dere må ikke tro at vi godtar at dere sender beskjed til politikere i hele vårt utstrakte land om å ikke blande seg inn i denne konflikten. Folkevalgte politikere som vi har stemt fram grunnet sitt glødende engasjement for nettopp norsk skolepolitikk! For vi lever da virkelig i et demokrati der KS ikke kan fraskrive seg ansvaret for å ha gitt våre politikere munnkurv? Neste år er det valg.

Vi er mange, og vi har en sterk stemme!

Dere må ikke tro at vi godtar at KS pulveriserer yrkesstoltheten til alle landets lærere, som står i stormen hver dag i overfylte klasserom og loser opp mot 30 forskjellige, unike og fantastiske elever gjennom skoledagen. Elever som trenger en lærer med utdanning, en lærer som kan se, handle, løse utfordringer og har erfaring med klasseledelse og gruppedynamikk, og en som motiverer elevene til læring. Den læreren som KS for sjette år på rad gjør til en lønnstaper.

Hvem skal se de sårbare elevene? De vi har løftet fram, fulgt opp og hjulpet gjennom hele pandemien. De elevene som virkelig trenger et anker og en trygg lærer. For er det noe vi har lært av pandemien, så er det viktigheten av at barn og unge har et godt skoletilbud. Nå trues vi med at de sårbare elevene blir brukt som et virkemiddel og våpen for å få avsluttet streiken, helst raskt, slik at det blir tvungen lønnsnemnd -Igjen! Slik at KS ikke trenger å komme med noen løfter ved forhandlingsbordet.

KS, hvor kommer arrogansen fra? Hvorfor støtter dere ikke vårt krav om at utdanning må lønne seg? Tror dere ikke vi ser hva dere gjøre med yrket vårt?

Dere må ikke tro at vår yrkesgruppe alene skal bære ansvaret for elevene som sliter med den psykiske helsen. Opptrappingen skjedde allerede før pandemien, om dere hadde fulgt med i timen. Å sende elevene på skolen er ingen «quick fix», her må storsamfunnet ta ansvaret. KS kommenterer aldri disse påstandene og tillater seg å hale ut streiken, slik at avisene kan fylle kommentarfeltene med foreldres og skolelederes frustrasjon over alle elevene som sliter siden lærerne har valgt å streike.

Hvor er støtten og tilliten fra en arbeidsgiver som år etter år tvinger lærerne ut i streik. At forhandlingslederen for KS, Tor Arne Gangsø, på nyhetene i går fikk boltre seg i beste sendetid med utsagnet: «Det er en alvorlig situasjon som utdanningsforbundet setter elevene i», understreker KS sitt fokus på å svartmale situasjonen og legge ansvaret på noen andre. At KS i flere år som arbeidsgiver har nedsnakket lærerkompetanse og at de har overtatt ansvaret for arbeidsgiveriet bør bekymre dagens politikere!

Dere må ikke tro at klasserommene i fremtiden vil fylles opp av unge, engasjerte nyutdannede lærere. De får bedre betalt i andre yrker. Vi har allerede mistet 40.000 utdannede lærere som fant en annen jobb og valgte bort læreryrket. Vi trenger studenter på skolebenken som er rustet til å ta seg av de sårbare elevene, også i fremtiden.

Men studentene uteblir, færre ønsker å ta utdanning og bli en stolt lærer. Fremtidsutsiktene til vår profesjon er like diffus og tåkelagt som KS sine forsøk på å trikse med tall og statistikk. Hvorfor har ikke KS ambisjoner om å beholde lærere i yrket? Hvorfor prioriteres ikke tiltak rettet mot rekruttering til læreryrket? Hvorfor er vi i konflikt med KS igjen?

Jo, vi har en arbeidsgiver som ikke lytter! Og når ledere ikke lytter til «sitt folk» oppstår det smertelig raskt et behov for forandring. Det har lenge ulmet langt nede i grasrota, vi aksepterer ikke å bli overkjørt og ignorert!