Kutt i støtte til marin forsøpling er en fallitterklæring ovenfor en folkebevegelse som ønsker å ta vare på havet. Nå må politikere kjenne sin besøkstid og femdoble bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling i neste års statsbudsjett.
Gjennom å leve og bo ved havet har vi utviklet det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag. Havet er på mange måter fortellingen om Norge. Men de siste årene har det dukket opp en ny trussel; nemlig plasten.
Mange bruker fritiden sin til strandrydding og fjerning av marint søppel, fordi de bryr seg om havet og vet at det er under press. Det siste tiåret har folk fjernet over 10.000 tonn avfall fra naturen.
I disse dager arrangeres årets Strandryddeuke, som er Norges største nasjonale ryddedugnad, og over 40.000 frivillige er forventet å stille opp på dugnaden. Dessverre ser det ut til at det mangler tilstrekkelig med støtte fra sentrale myndigheter.
Det er bevilget penger til tiltak siden 2015, og på det meste gikk 80 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling. Det er ingen veldig stor sum, men det har vært nok til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben.
Friluftsrådene over hele Norge har sammen med Hold Norge Rent, Naturvernforbundet, Norges Dykkerforbund, Plastfritt Hav, In the same boat og en rekke andre organisasjoner sørget for en kraftig reduksjon i marin forsøpling.
Men så kom kuttene.
I fjor gikk det bare 50 millioner kroner til tiltak, og i årets budsjett er det kuttet ytterligere til 30 millioner kroner. I fjor høst skrev derfor 36 organisasjoner brev til Stortinget hvor de ba om reversering av kuttene. Uten at det hjalp. I stramme budsjetter må det kuttes mange steder, men vi kan ikke kutte på steder som gjør oss fattigere senere.
Alle synes å erkjenne at vi for lengst har passert grensen for hva havet tåler av plast. Dermed står vi i fare for å ødelegge vårt aller viktigste matfat, også for framtidas generasjoner. Derfor trengs en kraftig mobilisering, der vi alle må ta et skikkelig tak.
Bærekraftsmålet «Liv under vann» har som delmål at vi innen 2025 skal forhindre – og i betydelig grad redusere – alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer.
Å ta vare på havet er viktig for oss som bor langs kysten, og undersøkelser viser at nesten halvparten av Norges befolkning har deltatt i frivillig opprydning minst en gang i livet. Frivillig opprydding er en folkebevegelse, og i fjor bidro 800.000 nordmenn med å rydde avfall på avveie langs kysten.
Dessverre har staten blitt mer og mer fraværende i arbeidet med stadig reduserte kutt. Og, det må erkjennes at hvis staten ikke stiller opp i dugnaden, står vi i fare for å miste det viktige frivillige engasjementet.
Det er på høy tid at kutt snus til en stor satsing der også staten blir ordentlig med på arbeidet med å ta vare på havet. I statsbudsjettet for neste år må bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling femdobles.
Frivilligheten tar vare på havet, og nå bør sentrale politikere gjøre det samme.