Det nærmer seg lokalvalg og Tromsø Høyre ved ordførerkandidat Anne Berit Figenschau har begynt å posisjonere seg med Høyres utvalgte saker, en av dem er kommunehelsetjenesten. Sårbarhet er en del av livet og behovet for omsorg fra pårørende og sykepleietjenesten merkes mest av alt ved helsesvikt eller akutt sykdom. Men alle har ikke pårørende, og det er knapphet på sykepleiere i klinisk sykepleietjeneste.

Dessverre er Tromsø Høyres tilnærming til mangelen på faglært omsorgspersonell en resirkulering av slagord iblandet løsninger som ikke fungerte under Hilmarsens borgerlige byråd (2011-2015), nemlig privatisering av hjemmetjenesten. Den gang som nå er det det besnærende slagordet «alle gode krefter», som benyttes. Men hvor er de? Og vil flere sykepleiere rekrutteres om Tromsø kommune «inviterer inn» flere arbeidsgivere? Erfaringen fra Hilmarsens byrådstid forteller om to kommersielle firma som kun kunne levere tjenester i sentrumssonen av Tromsø kommune og kun på dag- og ettermiddagstid.

Det er kommunen som har ansvaret for kommunehelsetjenesten – selv der kommersielle aktører har avtale med kommunen om å utføre deler av den. Pasienter og brukere vil ikke få ‘mer omsorg’ om en kommersiell aktør utøver den. Kommunens tildelingskontor vil fatte vedtak om antall timer sykepleie eller praktisk bistand (betalbar tjeneste) den enkelte pasient har behov for. Dette antallet timer vil være styrende for den omsorg som gis uansett hvem som er omsorgsgiver. En kommersiell aktør vil ikke arbeide flere timer enn de får betalt for, for det vil spise av fortjenesten. Ingen vil arbeide gratis.

Vil kvaliteten på omsorgen bli bedre om kommersielle aktører inviteres inn, slik Figenschau antyder? Å være sykepleier er et personlig ansvar for den enkelte sykepleier og er regulert av lov. Om det er slik at kvaliteten på sykepleien endret seg med arbeidsgiver er det uetisk; og her må jeg ha misforstått Figenschau, for jeg kan ikke tenke meg at hun ber om tillit fra Tromsø kommunes innbyggere ved å uttrykke mistillit til kommunes ansatte? Og om det er slik at kvaliteten er for lav, da er det en ordførers oppgave å forbedre kvaliteten.

Å velge selv er en verdi, men ingen valg er fullstendig frie. Arbeidsmiljøloven setter begrensninger på hvor lang en arbeidsdag kan være. Ved gjennomgang av min fars rapportbok fra «da alle gode krefter» var hos ham en periode i 2013, ser jeg at samme arbeidstakere har kvittert flere ganger daglig. Noen ganger over flere dager. Det betyr dobbeltvakter flere dager på rad. Uten tilstrekkelig hvile øker risiko for feil. Slike dobbeltvakter forgår helt sikkert i Tromsø kommune også. Med sykepleiermangel og med AMLs regler for arbeidstidslengde, kan ikke Figenschau lov noen noe fritt valg.

Det snakkes om mangfold. Hva slags mangfold det er vet jeg ikke helt. For mangfold av sykepleietjenester kan det ikke være, de er regulert av lov og av anerkjent god klinisk praksis. En pasient er alltid mer opptatt av at et leggsår stelles sykepleiefaglig korrekt og det utelukker et mangfold av prosedyrer. Om det er et mangfold av sykepleiere det tenkes på, f.eks. flere menn inn i yrket, så vet jeg at det arbeids bevisst med rekruttering. Sykepleie er ikke et kvinneyrke fordi det ligger mer for kvinner. Det er et kvinneyrke fordi det er lavt betalt. Hva Tromsø Høyre vil gjøre med det er et åpent spørsmål.

I debatter som dette vil det alltid bli argumentert med at Tromsø kommune kjøper tjenester fra private. Kommunen har behov for både forbruksvarer og periodiske tjenester. Kommunehelsetjenesten er noe annet. Den er en lovpålagt kontinuerlig tjeneste som skal være operativ 24/7 til enhver tid og som i tillegg skal ha planer og beredskap for ulykker og katastrofer. Det gjør den fundamentalt forskjellig fra forbruksvarer og periodiske tjenester som kommunen vil ha behov for.

Før jeg avslutter dette vil jeg si at det foregår to debatter der uttrykket «alle gode krefter» benyttes av Høyre og av Figenschau. Det ene er i spesialisthelsetjenesten med bruk av kommersielle sykehus til dagkirurgi og diagnostisering, men det er et annet forvaltningsnivå og skal ikke behandles i lokalvalgene til høsten.

Anne Berit Figenschau ber om tillit i et forvaltningsområde som omfatter kommunehelsetjenesten – sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Og her mangler Tromsø Høyre reelle tiltak. Er det mangel på sykepleiere må rekruttering finne sted i den organisasjon hun vil lede. Er kvaliteten for lav er det ordførers ansvar å styrke ledelse og opplæring i egen organisasjon. Men Tromsø Høyre går til valg på at de ikke er de rette til å lede egen helseorganisasjon, dette vil de at private skal gjøre for kommunal betaling. Og det er vel ikke noe godt valg?