HAUGESUND: De gikk sakte bort mot de tosifrete antall fansen bak det ene målet etter at dommeren hadde blåst av. Nok en trepoenger var i boks for «Gutan», denne gangen i Haugesund.

Hvor TIL er på vei sånn rent resultatmessig vet vi selvsagt ikke. Mye kan gå stang ut, der marginer har gått stang inn i en del av de åtte kampene til nå. Ingenting av dette tar fra TIL det enkle faktumet at de henger med i toppen, noe som på ingen måte skal tas for gitt, vel vitende om hvordan fansen har opplevd å følge TIL det siste tiåret.

Jeg vet at alle i TIL nærmest er «pålagt» å snakke om utvikling, ikke resultater. Når det er sagt, vil et A-lag som TIL måles på resultater, hver eneste uke. Når du vinner, kommer du selvsagt unna med å snakke om alt annet. Derfor var svaret fra Jostein Gundersen, da jeg i pressesonen sånn halvt på spøk spurte om medalje og europacup, at hovedtrener Gaute Helstrup «kommer til å drepe oss om vi snakker om det.»

En av dem som utslitt gikk bort til supporterne, var han som på kort tid er blitt en av deres nye yndlinger. På mange måter representerer 18 år gamle Daniel Bassi en viktig del av den nåværende TIL-politikken. Han er hele fenomenet i et nøtteskall.

Den kan enkelt forklares: Spillere skal utvikles i eget akademi før de blir solgt videre for betydelige beløp i ung alder. Akkurat et slikt aspekt kan vi langt enklere ha en formening om, kontra fremtidige TIL-resultater, som du kan bli rik på oddsen om du gjetter riktig.

Dette kan faktisk skrives helt uten å gå inn i klisjeen om en ung spiller med et par-tre A-lagsopptredener på død og liv skal selges raskest mulig bort fra klubben sin, fremdrevet av slike betalte synsere som undertegnede. Det handler om at TIL er tvunget til å tilpasse seg en moderne fotballverden, der større klubber henter stadig tidligere fra råvareleverandører som det TIL representerer. Klubben har måttet ta konsekvensen av magre økonomiske og sportslige år, og har derfor ikke hatt råd til noe annet.

Det optimale hadde selvsagt vært at både Daniel Bassi og de andre spennende tenåringene som er i TILs stall, skrev langtidskontrakter og at vi fikk se dem i TIL i mange år. Sigurd Rushfeldt spilte utrolig nok to og et halvt år på Alfheim etter at han spilte VM for Norge i USA. Det skapte en kobling mellom målkongen og den jevne tromsøværing som aldri blir glemt.

I dag er noe slikt utopisk. De fremste talentene forsvinner ut, og jeg blir overrasket om vi noen gang igjen opplever at en tenåring som har fast plass på TIL, blir værende i mange år etterpå.

I 2023 går det så raskt at en spiller som Daniel Bassi, og like gamle Runar Norheim, blir overvåket av klubber over hele Europa, omtrent umiddelbart etter at de spiller i Eliteserien. For Norheims del har utenlandske storklubber, som FC København, vært interessert siden han var 15 år.

Nederland, Belgia og til dels Danmark er ofte ligaer som dras fram som neste stopp. Disse landene følger det norske markedet tett, og ønsker å hente spillere i tenårene, men som allerede har fått erfaring i toppfotballen. På denne måten kan disse klubbene videreutvikle spillerne, i stedet for å kjøpe et ferdig produkt og selv selge dem videre direkte til de største ligaene i Europa.

Derfor ser man ofte at prisene er høyere for spillere under 20 år, kontra de som er noen år eldre. Det er ikke kontroversielt å hevde at August Mikkelsen hadde hatt en betydelig høyere salgssum om han hadde vært et par år yngre enn 22 år, da han gikk til Hammarby i vinter for drøyt 20 millioner kroner.

Mandag kveld kom attpåtil nyheten fra Sverige om at den, for mange, ukjente spissen Hugo Larsson har satt ny svensk overgangsrekord med 132 millioner i en overgang fra Malmö til Eintracht Frankfurt. Larsson er 18 år.

På bare noen få uker har tilværelsen blitt snudd opp ned for Bassi, som inntil nylig egentlig mest var kjent internt i TIL-miljøet. Noen registrerte selvsagt at han takket nei til RBK høsten 2021, noe som definitivt har vist seg å være riktig. Så sent som i februar var det diskutert et mulig utlån til klubber som TUIL eller Alta for den beskjedne gutten.

Han har fått en «buzz» rundt seg, ikke bare i Tromsø. I flere artikler i større nasjonale medier har han blitt omtalt som et av de største talentene i Norge.

Alt dette for en spiller som bor hjemme, og i sin nåværende kontrakt har 5.000 kroner i månedslønn. Jeg kan godt forstå at TIL er rimelig ivrige på å få forlenget avtalen som kun går ut året, noe mye taler for at kommer til å skje. Det gir sterkere kort, skulle en klubb komme på banen allerede til sommeren.

Når det er sagt, tror jeg det skal mye til for at Bassi drar allerede om tre måneder. Det må i så fall bety at en klubb betaler det TIL vil ha, og at det er en klar plan for at han skal spille rimelig raskt. Jeg skal ikke spekulere i summer, men det sier seg selv at TIL ikke vil selge et slikt talent for fem millioner kroner.

Hvis TIL tenker det samme med Daniel Bassi, som med Runar Norheim, at dette er en spiller som de kan selge i løpet av det neste året, må de stå i det, også når prestasjonene periodevis daler. Når du slår igjennom i TIL som 18-åring, blir du umiddelbart en del av noe som kan fremstå som utenfor din kontroll. Uansett om utenlandsdrømmen blir noe av, eller ikke.

Det gjør noe med en ung gutt å få slik kjendisstatus nærmest fra én dag til en annen, og ikke alle tåler det. Noen faller helt igjennom og kommer i kategorien av talenter som kunne blitt så mye mer.

Inntil videre må bare Daniel Bassi og de andre unggutta i TIL forsøke å bry seg om alt annet enn de spekulasjonene vi på utsiden liker å drive med. Å vinne i et tåkefylt Haugesund er én av dem.

For ordens skyld: Daniel Bassi er sønn av iTromsøs tidligere sjefredaktør, Stig Jakobsen.