Det finnes to typer logikk: den som er verifiserbar og sann og den som bygger på feilslutninger og som derfor er usann. I spørsmål om rett og galt i klima- og naturkrisen finnes det dessverre utallige eksempler på slike konstruerte ‘sannheter’ som blir eksistensielt farlig når de innlemmes i politikken som grunnlag for store og irreversible tiltak.

Midt i en situasjon der det for alle i nord er tydelig at naturen sliter, vedtar fossil-industri-regjeringen å øke satsingen på fossilt brensel. Det i seg selv er uforståelig og kritisk, men når elektrifisering av gassproduksjonen på Melkøya inngår i denne satsingen som et klimatiltak, blir det et ekstremt eksempel på hvordan våre øverste myndigheter fordreier virkeligheten og bygger usanne argumenter på feilslutninger. For i dag har vi sann kunnskap og vet bedre, fordi forskere over hele verden i mange tiår har pekt på hva vi har i vente, og fordi vi år for år ser i klartekst hva klimaendringene gjør med naturen og oss mennesker – lokalt, men ikke minst globalt.

Like fullt forsvarer regjeringen egne politiske vedtak med egenprodusert logikk som er på høyde med Ludvig Holbergs selvhøytidelige ‘Erasmus Montanus’, der latinerstudenten Rasmus Berg ved hjelp av et falskt resonnement overbeviser mor Nille om at hun er en sten (“en sten kan ikke fly, mor Nille kan ikke fly, altså er mor Nille en sten”). Regjeringens resonnement er til sammenligning; klimatiltak betyr redusert CO₂-utslipp, å fjerne CO₂-utslippet ved gassproduksjonen på Melkøya gir redusert CO₂-utslipp, altså er det et klimatiltak. Det alle andre selvsagt forstår, er at å fjerne de lokale utslippene, men opprettholde den totale produksjonen, ikke betyr at utslippene reduseres, men bare flyttes et annet sted.

I rollen som en moderne Erasmus Montanus uttaler Støre i dagens pressekonferanse i Hammerfest at elektrifiseringen er “det største enkeltstående klimatiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering, og et historisk kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt – hvor vi er helt avhengige av en sterk, sivil tilstedeværelse." I realiteten er det ‘den største enkeltstående klimaløgnen noensinne spredt av en norsk regjering,’ som stjeler ressursene fra annen næringsvirksomhet og sender regningen til innbyggerne. I tillegg sminkes det hele som et viktig geopolitisk tiltak uten kunnskap om de historiske territorielle realitetene i landsdelen og helt uten lærdom fra konfliktene som oppstår når storsamfunnet koloniserer og industrialiserer natur- og kulturlandskap som i århundrer har vært en del av landsdelens fornybare livsgrunnlag.

I dag er det et overskudd av elektrisk energi i Nord-Norge, også til etablering av ny klima- og naturvennlig industri. Elektrifisering av olje- og gassproduksjon er ikke bare ulogisk i seg selv, men når tiltaket i tillegg hindrer ønsket industrietablering og forutsetter en massiv nedbygging av den unike og sårbare naturen, både på land og til havs, er det et eksempel på den totale uforstand. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser med dette at de fremdeles ikke tar klima- og naturkrisen på alvor og fortsetter med den industrielle vekstpolitikken som har brakt menneskeheten dit vi nå er – der natur ikke blir forstått som det viktigste premisset for vår eksistens, men utelukkende som et instrument for stadig økt forbruk og materiell vekst.

De fleste politiske partiene, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre (og nå åpenbart også Senterpartiet og Frp), er av ulike grunner imot elektrifisering av Melkøya. Men per i dag er det bare MDG som fullt ut anerkjenner at vi i realiteten er ved en terskel som ikke må krysses. Vi kan ikke tape mer natur uansett om det tilsynelatende løser et problem på kort sikt, når det blir til et uoverkommelig problem på lang sikt. Når de som har politisk makt fremdeles ikke vil innse realitetene, må det en ny politisk styring til – nasjonalt for å snu en hodeløs vekstpolitikk med enorme konsekvenser, men også lokalt for å bygge lokalsamfunn som er motstandsdyktige og livskraftige, og basert på lokale fornybare ressurser – slik Nord-Norge alltid har gjort.

Landsdelens problem er at man er tvunget inn i et system som er prisgitt svingninger i et globalt finansmarked, istedenfor å kunne bygge på våre komparative naturgitte fortrinn. Vi kan ikke tillate at det konstrueres nye sannheter, vi kan ikke tillate at fremtiden i nord bygges på en løgnaktig klimafortelling. Det viktigste vi gjør på kort sikt, er derfor å verne om den naturen som har gitt grunnlag for alt liv i nord. Det er et reelt ‘klima- og miljøtiltak’ både lokalt og globalt – som blir stadig viktigere i en verden i rask endring.